brukt som substantiv: sjakkspiller med hvite brikker
Приклад
hvit flytter kongen;
hvits første trekk
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den hvite liljen på våpenskjoldet til den franske fyrstefamilien Bourbon)
Приклад
kampen mellom de røde og de hvite
Фіксовані вирази
det hvite i øynene
den hvite senehinnen
hun var så rasende at vi bare så det hvite i øynene på henne
gå hvit
om sjø eller bølger: ha skumtopper
sjøen går hvit
heise det hvite flagget
overgi seg
hvit brud
brud kledd i hvitt
hun skal stå hvit brud til sommeren
hvit elefant
noe dyrt og unyttig
hvit fisk
fisk som er hvit i kjøttet, for eksempel torsk og sei
hvit jul
jul med snø
hvit løgn
løgn for å spare andre for en ubehagelig sannhet; nødløgn
hvit magi
hekseri og trolldom som ikke skader andre
hvit måned
måned uten alkoholbruk
hvit slavehandel
handel med personer med lys hudfarge, særlig kvinner, som selges som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;
folkegruppe som har kulturelle, biologiske eller historiske fellestrekk, og som både av medlemmene selv og av andre betraktes som distinkt fra andre grupper;