Bokmålsordboka
bosetter, busetter
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en bosetter | bosetteren | bosettere | bosetterne |
| en busetter | busetteren | busettere | busetterne |
Значення та вживання
- person som slår seg ned på ubygd land;
Приклад
- jorda ble kultivert av områdets første bosettere
- person som slår seg ned i et område som hovedsakelig eller opprinnelig er bebodd av en annen folkegruppe;
Приклад
- de israelske bosetterne på Vestbredden;
- urbefolkningen ble fordrevet av europeiske bosettere