Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

irr, eir

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eir ‘kopper’

Betydning og bruk

grønt belegg som danner seg på kobber (1) og kopperlegeringer i luft og fuktighet
Eksempel
  • sjekk at det ikke fins irr på batteriet
Artikkelside

irre 1, eire

verb

Opphav

av irr

Betydning og bruk

avsette eller få irr
Eksempel
  • kjelen har irret;
  • kobberet på taket vil irre seg grønt nokså fort
Artikkelside