Bokmålsordboka
irr, eir
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et eir | eiret | eir | eiraeirene |
| et irr | irret | irr | irrairrene |
Opphav
norrønt eir ‘kopper’Betydning og bruk
grønt belegg som danner seg på kobber (1) og kopperlegeringer i luft og fuktighet
Eksempel
- sjekk at det ikke fins irr på batteriet