Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

dokke 2

verb

Opphav

fra engelsk; av dokk (2

Betydning og bruk

gå eller sette i dokk (2, 1)

dokke 1, dukke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt dokka; jamfør lavtysk docke ‘lekedokke, stråbunt’

Betydning og bruk

  1. leketøy som ligner et menneske
    Eksempel
    • leke med dokker
  2. menneskelignende figur
    Eksempel
    • dokkene i utstillingsvinduet viser sesongens klær
  3. nett og søt jente eller svært pyntet kvinne
  4. viljeløst, uselvstendig menneske
  5. bunt av tråd eller lignende

maskot

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , diminutiv av provençalsk masco ‘heks’

Betydning og bruk

  1. noe som skal gi lykke, ofte en dokke eller dyrefigur
    Eksempel
    • ha en maskot hengende i bilen
  2. person, figur eller lignende som representerer eller symboliserer noe eller noen
    Eksempel
    • hun er lagets maskot;
    • en tigerfigur var maskot for jubileet

garndokke, garndukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

hånddokke, handdokke, handdukke, hånddukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dokke som en kan bevege ved å ha hånden inni den
Eksempel
  • leke med en hånddokke;
  • en teaterforestilling med hånddokker

grind

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt grind

Betydning og bruk

  1. stengsel for åpning i gjerde
    Eksempel
    • lukke grinda;
    • grinda stod åpen
  2. karm eller ramme til å plassere noe eller noen i
    Eksempel
    • barnet sitter i grinda og leker med en dokke;
    • de tok skiene og stavene ned fra grinda på biltaket

barbiedokke, barbiedukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dokke (1, 1) i hard plast som skal modellere en kvinne, til å kle av og på og pynte;

sovedokke, sovedukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dokke med øyne som lukker seg når den legges bakover

filledokke, filledukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

dokke av tøyfiller

porselensdokke, porselensdukke

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. dokke av porselen (1)
    Eksempel
    • en hylle med porselensdokker
  2. i overført betydning: tander person
    Eksempel
    • han er ingen porselensdokke