Bokmålsordboka
dokke 1, dukke 1
іменник чоловічий або жіночий
| рід | однина | множина | ||
|---|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма | |
| чоловічий | en dokke | dokken | dokker | dokkene |
| en dukke | dukken | dukker | dukkene | |
| жіночий | ei/en dokke | dokka | dokker | dokkene |
| ei/en dukke | dukka | dukker | dukkene | |
Походження
norrønt dokka; jamfør lavtysk docke ‘lekedokke, stråbunt’Значення та вживання
- menneskelignende figur
Приклад
- dokkene i utstillingsvinduet viser sesongens klær
- som etterledd i ord som
- utstillingsdokke
- nett og søt jente eller svært pyntet kvinne
- som etterledd i ord som
- pyntedokke
- viljeløst, uselvstendig menneske
- som etterledd i ord som
- nikkedokke
- bunt av tråd eller lignende
- som etterledd i ord som
- garndokke