Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

dissentere

verb

Opphav

fra latin ‘ha en annen mening’

Betydning og bruk

ha eller hevde avvikende mening;

komme med dissens

Eksempel

unngå å dissentere for å bremse rettsutviklingen

dissenter

substantiv hankjønn

Opphav

fra engelsk

Betydning og bruk

person med en politisk eller religiøs overbevisning som står i opposisjon til den offisielle;

Eksempel

når dissentere blir brakt til taushet

dissens

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør dissentere

Betydning og bruk

avvikende uttalelse eller særvotum fra et mindretall;

meningsforskjell

Eksempel

dommen ble vedtatt under dissens;
forslaget ble vedtatt uten dissens;
det var dissens på to punkter i innstillingen;
studentrepresentantene tok dissens på saken;
det var dissens blant dommerne