Artikkelside

Bokmålsordboka

dissens

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en dissens	dissensen	dissenser	dissensene

Opphav

fra latin; jamfør dissentere

Betydning og bruk

avvikende uttalelse eller særvotum fra et mindretall;

meningsforskjell

Eksempel

dommen ble vedtatt under dissens;
forslaget ble vedtatt uten dissens;
det var dissens på to punkter i innstillingen;
studentrepresentantene tok dissens på saken;
det var dissens blant dommerne