brukt i uttrykk med gjentatt subjekt, for å understreke en vanlig forestilling knyttet til dette ordet
Приклад
et ord er et ord;
krig er krig;
fjelluft er nå fjelluft, da
brukt som kopula: kunne klassifiseres eller beskrives som
Приклад
være lærer;
hun var flyger;
alle har vært barn en gang;
være frisk;
alle var glade;
jeg er heldig;
han er 40 år;
sykkelen er ny;
boka er lettlest;
dette var godt!
genseren er av ull;
butikken er åpen;
to og to er fire;
klokka var fire
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Приклад
det var du som sa det;
hva er det som står på?
det er i morgen de kommer
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som betegner bevegelse eller overgang til et nytt sted eller en ny tilstand;
i grammatikk: setningsledd som verbalet sier noe om, og som betegner det som er eller gjør noe i aktive setninger, og det som handlingen rettes mot i passive setninger
Приклад
‘mannen’ er subjekt i ‘mannen kjører bil’ og ‘bilen’ er subjekt i ‘bilen ble kjørt av mannen’
Фіксовані вирази
formelt subjekt
ord, vanligvis ‘det’, som står på subjektsplassen i en setning der det egentlige subjektet kommer senere eller der verbet ikke krever subjekt
i setningen ‘det stod en bil i veien’ er ‘det’ formelt subjekt
logisk subjekt
setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet