Avansert søk

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

substantiv hankjønn eller hunkjønn

av skingle ‘skjene, fly skjevt’

verb

beslektet med skeine

om krøtter: fare av sted (for å bli kvitt klegg og brems)
Eksempel
- kuene skjente som gale
fare ut til siden
Eksempel
- skjene hit og dit;
- bilen skjente ut
- fare, flyge på skrå
  skjene av sted

substantiv intetkjønn

det å skjene

verb

norrønt skeina ‘rispe, såre’, egentlig ‘streife skjevt’