Розширений пошук

7 результатів

Словник букмола 7 oppslagsord

spor

іменник середній

Походження

norrønt spor

Значення та вживання

  1. synlig avtrykk eller merke på bakken (eller annet underlag) etter menneske, dyr eller kjøretøy som har gått eller passert på annen måte;
    Приклад
    • se ferske spor etter bjørn;
    • spor etter gummistøvler i søla;
    • det var dype spor etter traktoren på jordet
  2. vei (1) i form av skinnegang, (preparert) skiløype eller lignende
    Приклад
    • toget gikk av sporet;
    • flotte forhold og nypreparerte spor i påskefjellet
  3. i overført betydning: gang i utvikling;
    Приклад
    • bedriften ligger foran i sporet når det gjelder produktutvikling;
    • bringe samtalen over i et annet spor
  4. synlig tegn eller rest;
    Приклад
    • politiet fant få spor på åstedet;
    • finne spor etter gamle boplasser
  5. i overført betydning: preg som noe har etterlatt;
    tegn, antydning
    Приклад
    • boka bærer spor av å være flittig lest;
    • ikke merke spor av tretthet
  6. i overført betydning: ettervirkning
    Приклад
    • sorg og ulykke følger i krigens spor
  7. fordypning som noe skal passe inn i
    Приклад
    • sporet på et skruehode
  8. seksjon (med en melodi) på vinylplate, cd eller lignende
    Приклад
    • en vinylplate med ti spor
  9. ett av flere felt for lydopptak i båndspiller eller digital programvare som rommer én enkelt stemme eller ett enkelt instrument
    Приклад
    • en båndspiller med åtte spor

Фіксовані вирази

  • ikke det spor
    ikke i det hele tatt;
    ikke det minste
    • jeg har ikke det spor lyst;
    • hun var ikke det spor redd
  • sette på sporet
    vise vei, hjelpe til rette
  • sette spor
    ha stor betydning og bli husket
    • han har satt dype spor etter seg

passere

дієслово

Походження

fra fransk og tysk; av latin passus ‘skritt’

Значення та вживання

  1. gå, dra forbi eller gjennom
    Приклад
    • passere målstreken;
    • de må passere bommen hver dag;
    • kjøretøy som passerte, ble stanset og sjekket
  2. se bort fra;
    bli akseptert;
    overse
    Приклад
    • slurv og dårlig arbeid får passere;
    • det fins normer for hva som kan passere
  3. legge bak seg et skille i alder, mengde eller lignende
    Приклад
    • klokka passerte halv tolv;
    • hun har passert de sytti;
    • nedre aldersgrense er passert;
    • ordreboka har passert fem milliarder kroner
  4. skje, hende
    Приклад
    • en nedtegnelse av hva som har passert
  5. bli behandlet
    Приклад
    • en rekke lovforslag passerte Stortinget i går

Фіксовані вирази

  • la passere
    se gjennom fingrene med;
    godta
    • la oppsiktsvekkende uttalelser passere

trafikkøy

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

oppbygning eller platå ute i en gate der gående kan vente med å krysse til motorkjøretøyer har passert;

innkjøre

дієслово

Значення та вживання

  1. kjøre inn under tak
    Приклад
    • alt høyet er innkjørt
  2. ta igjen deltager i billøp, sykkelløp eller lignende;
    innhente
    Приклад
    • bli innkjørt i oppløpet
  3. vinne penger, premier eller lignende i et løp (2)
    Приклад
    • alpinisten har passert 200 000 kroner innkjørt i år
  4. om bruksdyr: temmet så det kan kjøres med
    Приклад
    • hestene var innkjørte og skulle gå i tospann
  5. prøve ut og gjøre skikket til vanlig drift
    Приклад
    • en motor må innkjøres før den kan yte sitt beste;
    • det nye systemet er ikke innkjørt ennå

forbigått

прикметник

Походження

av forbigå

Значення та вживання

  1. som er passert av en annen
    Приклад
    • han blir forbigått på målstreken
  2. som er blitt tilsidesatt
    Приклад
    • føle seg forbigått

formkurve

іменник чоловічий

Значення та вживання

i idrett: kurve som viser utvikling av fysisk form
Приклад
  • hun har passert toppen av formkurven;
  • beregne formkurven

fortid

іменник чоловічий або жіночий

Походження

av for- (1

Значення та вживання

  1. tid som er passert;
    tidligere periode, eldre tid
    Приклад
    • levninger fra fortiden;
    • det hører fortiden til;
    • bryte med sin fortid;
    • leve i fortiden;
    • han har en tvilsom fortid
  2. i språkvitenskap, tidligere: betegnelse for preteritum