Розширений пошук

59 результатів

Словник букмола 59 oppslagsord

vedta

дієслово

Значення та вживання

  1. gjøre et vedtak;
    bli enige om;
    Приклад
    • vedta budsjettet;
    • de vedtok å utsette saken;
    • forslaget ble vedtatt enstemmig;
    • vedta noe med stort flertall
  2. Приклад
    • vedta en dom;
    • hun vedtok boten

åpne

дієслово

Походження

norrønt opna; jamfør åpen

Значення та вживання

  1. gjøre åpen
    Приклад
    • åpne frakken;
    • han åpnet døra forsiktig;
    • åpne fisken for å ta ut innvollene;
    • hun åpner brevet med kniv;
    • hvem har åpnet vinduet?
  2. gjøre tilgjengelig;
    Приклад
    • åpne veien for biltrafikk;
    • åpne konto i en bank;
    • åpne en ny bru
  3. Приклад
    • kafeen åpner klokka ni
  4. gå i gang med;
    begynne
    Приклад
    • åpne butikk;
    • åpne en samtale;
    • åpne et møte;
    • åpne skoledagen med sang

Фіксовані вирази

  • åpne for
    gjøre mulig;
    godta
    • åpne for eggdonasjon;
    • planen åpnet for at oljeselskapene fikk tilgang til Barentshavet
  • åpne munnen
    begynne å snakke
    • du må tenke før du åpner munnen
  • åpne seg
    1. om landskap: vide seg ut
      • dalen åpnet seg foran dem
    2. bli tilgjengelig
      • en unik mulighet har åpnet seg
    3. betro seg til noen
      • han åpnet seg for moren
    4. gjøre seg mottakelig
      • åpne seg for motpartens synspunkter

finne 4

дієслово

Походження

norrønt finna

Значення та вживання

  1. komme over, treffe på, oppdage
    Приклад
    • finne en skatt;
    • finne igjen noe en har mistet;
    • finne noen død;
    • jeg fant hammeren i boden;
    • de finner ikke veien;
    • har dere funnet en plass å spise?
  2. Приклад
    • finne formen;
    • finne trøst
  3. komme fram til, tenke ut, utlede
    Приклад
    • finne ut av noe;
    • finne en løsning;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løsninger
  4. Приклад
    • finne noe mistenkelig;
    • finne tiden moden;
    • finne noen skyldig;
    • finne grunn til

Фіксовані вирази

  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • finne hverandre
    1. bli et par
    2. bli enige;
      ha felles syn i en sak
  • finne opp
    tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
    • Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
  • finne på
    komme på;
    tenke ut;
    pønske ut
    • vi vet aldri hva noen kan finne på;
    • ungene fant på ord som ingen andre forstod
  • finne seg i
    godta (idet en resignerer)
    • dette finner jeg meg ikke i
  • finne seg selv
    bli klar over hvem en er og hva en vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • finne ut
    bli klar over
    • finne ut hva som er i veien;
    • vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende

bøye 3

дієслово

Походження

norrønt beygja; i betydning 4 beslektet med latin declinare og med samme opprinnelse som bue (1

Значення та вживання

  1. gi bue- eller vinkelform;
    gjøre krokete;
    tvinge opp, ned eller til side
    Приклад
    • bøye en ståltråd;
    • bøye grenene til side;
    • laget bøyer og tøyer etter trening;
    • hun bøyde seg ned for å plukke opp noe fra gulvet;
    • gjestene bøyde seg i respekt foran kisten
  2. gjøre myk (4);
    tvinge til å gi seg eller lyde
    Приклад
    • bøye viljen
  3. gjøre en bøy;
    Приклад
    • bøye av fra veien;
    • bøye unna for et slag
  4. i språkvitenskap: bruke eller regne opp de grammatiske formene for et ord;
    Приклад
    • bøye et verb i alle tidene

Фіксовані вирази

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    1. knele for
    2. vise underdanighet eller ærbødighet for
  • bøye seg
    gi etter, godta;
    ydmyke seg
  • bøye seg i støvet for
    gi uttrykk for ydmykhet eller underkastelse for (noen)
  • bøye under seg
    kue noen
  • bøye unna
    vike unna for noe som er leit eller vanskelig

godtakelse, godtagelse

іменник чоловічий

godtaking, godtaing

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

det å godta eller bli godtatt;
Приклад
  • kreve full godtakelse av regelverket

vite

дієслово

Походження

norrønt vita

Значення та вживання

  1. ha kjennskap til;
    ha greie på
    Приклад
    • la noen få vite hva en mener;
    • jeg visste ikke at de hadde flyttet;
    • vet du hvordan det gikk?
    • det kan være løgn, for alt jeg vet;
    • ikke si det til henne du vet;
    • så vidt du vet det!
    • de visste ikke om det;
    • han skulle bare visst hva jeg tenkte
  2. ha forstand på;
    ha innsikt i
    Приклад
    • ikke vite bedre;
    • du vet ikke hva du snakker om;
    • er ikke dette sløsing, så vet ikke jeg;
    • de vet å innrette seg;
    • vi visste ikke mye om konsekvensene
  3. være sikker på
    Приклад
    • vite noe med seg selv;
    • en kan aldri vite;
    • det er ikke godt å vite hva en skal tro;
    • jeg visste det ville gå slik

Фіксовані вирази

  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det en ikke vet, har en ikke vondt av
    det en ikke kjenner til, blir en ikke plaget av
  • gadd vite
    skulle gjerne vite
    • jeg gadd vite hvem som er uenig i det
  • gudene vet
    det er ikke godt å si;
    ingen kan vite
    • gudene vet hva han kan finne på
  • ikke vite av
    ikke godta eller ha med å gjøre
    • jeg vil ikke vite av slurv;
    • han ville ikke vite av henne
  • ikke vite av seg
    ikke være fullt bevisst;
    være fra seg
  • ikke vite hvilken fot en skal stå på
    ikke vite hva en skal gjøre
  • ikke vite sin arme råd
    ikke se noen utvei
  • må vite
    kan du vel skjønne
    • jeg ble trett, må vite
  • vel vitende om
    selv om en kjenner til;
    fullt klar over
    • hun la seg sent, vel vitende om at hun skulle opp tidlig neste dag
  • vite verken ut eller inn
    ikke se noen utvei

 4

прикметник

Походження

norrønt rár

Значення та вживання

  1. som ikke er (tilstrekkelig) kokt eller stekt
    Приклад
    • rå fisk;
    • brødet var rått inni
  2. våt (tvers gjennom);
    Приклад
    • rå tåke;
    • veden er rå
  3. som ikke er bearbeidet eller foredlet;
    Приклад
    • rå huder;
    • bygget hadde vegger og tak i rå betong
  4. Приклад
    • være plump og rå;
    • en rå latter;
    • en rå vits
    • brukt som adverb:
      • le rått
  5. Приклад
    • være rå og hjerteløs;
    • et rått ran;
    • de brukte rå makt for å få gjennom viljen sin
    • brukt som adverb:
      • flere førere kjører rått i trafikken
  6. Приклад
    • en rå pris
  7. Приклад
    • en målvakt med en rå reaksjonsevne;
    • sistehoppet hans var helt rått
    • brukt som adverb:
      • ha det rått morsomt

Фіксовані вирази

  • rått parti
    konkurranse der den ene parten er uten sjanse til å vinne
  • sluke rått
    godta noe kritikkløst
    • de sluker rått alt hun sier

kresen

прикметник

Походження

beslektet med norrønt krás ‘velsmakende rett’

Значення та вживання

  1. som bare liker enkelte typer mat;
    vanskelig i matveien
    Приклад
    • kresne barn som ikke spiser fisk
  2. kritisk og nøye når det gjelder å velge, godta eller verdsette noe
    Приклад
    • kresne kunder;
    • han er kresen på musikk;
    • et kresent utvalg

tålegrense

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

  1. grense for hva en person kan eller vil godta
    Приклад
    • menneskene har ulik tålegrense
  2. grense for avvik eller variasjon fra et fastsatt mål;
    margin, slingringsmonn
    Приклад
    • tålegrense for produksjon
  3. grense for hva noen eller noe tåler av ytre, skadelig påvirkning;
    Приклад
    • et grønt samfunn innefor naturens tålegrense

tolerere

дієслово

Значення та вживання

  1. finne seg i (så vidt);
    knapt tåle;
    Приклад
    • hun var ikke velkommen, men hun ble tolerert;
    • tolerere avvikende synspunkt
  2. se gjennom fingrene med;
    tillate, godta
    Приклад
    • tolerere en praksis