forsone
дієслово
Походження
fra lavtysk; av for- (2 og sone (2Значення та вживання
bli enige, komme overens;
Приклад
- ektefellene ble forsonet;
- forsones med søsknene sine
- brukt som adjektiv:
- holde et forsonende innlegg;
- en forsonende samtale
Фіксовані вирази
- forsone seg medslå seg til ro med;
avfinne seg med, akseptere- forsone seg med skjebnen sin