Bokmålsordboka
bitter 2
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
bitter | bittert | bitre | bitre |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
bitrere | bitrest | bitreste |
Opphav
fra lavtysk; samme opprinnelse som norrønt bitr ‘bitende’Betydning og bruk
- som er skarp i smaken;besk
Eksempel
- bitre mandler;
- medisinen smakte bittert
Eksempel
- bitter strid;
- de var bitre fiender
- krenket, skuffet
Eksempel
- være bitter og innesluttet;
- bli bitter av all motgangen
- som ikke svarer til det en håpte;skuffende
Eksempel
- det er bittert å måtte gi opp nå