Розширений пошук

9 результатів

Словник букмола 9 oppslagsord

forordning

іменник чоловічий або жіночий

Походження

fra tysk; av ordne

Значення та вживання

  1. Приклад
    • forordning av medisin
  2. lovbestemmelse fra en myndighet
    Приклад
    • en forordning fra keiseren
  3. i Danmark-Norge 1537–1814: allminnelig lov gitt av kongen til hele folket;
    til forskjell fra reskript
    Приклад
    • kongelig forordning
  4. i EU-rett: juridisk dokument som får lovs kraft i enkeltlandene uten å være vedtatt der
    Приклад
    • en forordning for EU;
    • forordningen om beskyttelse av personopplysninger

reskript

іменник середній

Походження

fra latin, av rescribere ‘skrive tilbake’

Значення та вживання

i Danmark-Norge: skriftlig befaling fra kongen til en eller flere bestemte personer eller myndigheter;
til forskjell fra forordning (3)
Приклад
  • et kongelig reskript til biskopene

ukas

іменник чоловічий

Походження

fra russisk ‘forordning’

Значення та вживання

  1. i tsartiden i Russland: keiserlig befaling
  2. kategorisk ordre;
    offentlig påbud;

bulle

іменник чоловічий

Походження

av latin bulla ‘segl med blykapsel på pavebrev’, opprinnelig ‘blære, boble, kapsel’

Значення та вживання

pavelig forordning;
jamfør bannbulle

ordonnans

іменник чоловічий

Походження

fra fransk; beslektet med ordinere, opprinnelig ‘befaling, forordning’

Значення та вживання

militær budbringer

retterbot

іменник чоловічий або жіночий

Походження

norrønt réttarbót ‘forbedring av retten’

Значення та вживання

om eldre forhold: kongelig forordning om forandring i gjeldende rett

recess

іменник чоловічий

Вимова

resesˊs

Походження

fra latin, opprinnelig ‘det å trekke seg tilbake (etter endt forhandling), referat av forhandlinger på møte’

Значення та вживання

om eldre forhold: lov eller forordning som ble gitt av kongen etter forhandlinger med riksrådet

dekret

іменник середній

Походження

av latin decernere ‘avgjere’, av de- og cernere

Значення та вживання

offentlig påbud eller forskrift (1);
Приклад
  • utstede et dekret;
  • vedta et dekret

edikt

іменник середній

Походження

av latin edicere ‘kunngjøre’

Значення та вживання

om eldre utenlandske forhold: offentlig kunngjørelse (2) eller forordning utstedt av en enkelt person;