Avansert søk

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

-ere

verb

Opphav

jamfør norrønt -era, lavtysk -eren, tysk -ieren; fransk -er og latin -are, -ere

Betydning og bruk

etterledd i infinitiv av verb med fransk, latinsk eller germansk opprinnelse;

i ord som eksaminere, kollidere og vurdere

-er

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ari; opprinnelig av latin -arius

Betydning og bruk

etterledd brukt til å lage substantiv som betegner yrke eller utøver;
i ord som dommer, fisker, leder, mekaniker og sanger
etterledd brukt til å lage substantiv som betegner ting, redskap eller apparat;
i ord som holder, spreder og viser
etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggernavn;
i ord som atener, europeer, kelter og tysker
etterledd som lager substantiv av tallord;
i ord som ener, tier og tolver