Bokmålsordboka
-ere
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å -ere | -erer | -erte | har -ert | -er! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| -ert + іменник | -ert + іменник | den/det -erte + іменник | -erte + іменник | -erende |
Походження
jamfør norrønt -era, lavtysk -eren, tysk -ieren; fransk -er og latin -are, -ereЗначення та вживання
etterledd i infinitiv av verb med fransk, latinsk eller germansk opprinnelse;
i ord som eksaminere, kollidere og vurdere