Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
7 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

ær

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt æðr

Betydning og bruk

Artikkelside

ære 2

verb

Opphav

norrønt æra; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. vise stor respekt eller anerkjennelse, hedre, beære
    Eksempel
    • han æret gjesten ved å holde en stor middag for henne;
    • æres den som æres bør – la den som fortjener det, få anerkjennelse
  2. tilbe, dyrke, vise ærefrykt
    Eksempel
    • elske og ære Herren
  3. som adjektiv i perfektum partisipp i tiltale: Æ-de forsamling!
Artikkelside

ærfugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt æðarfugl

Betydning og bruk

stor dykkand, Somateria mollissima;
jamfør ær
Artikkelside

ekonge

substantiv hankjønn

Opphav

e samme opprinnelse som ær

Betydning og bruk

Artikkelside

e 3

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

samme opprinnelse som ær

Betydning og bruk

hunn av ærfugl;
til forskjell fra ekall
Artikkelside

ekall

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som ær

Betydning og bruk

hann av ærfugl;
jamfør e (3
Artikkelside

ederdun

substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn

Opphav

førsteledd samme opprinnelse som ær

Betydning og bruk

Eksempel
  • høsting av ederdun
Artikkelside