Bokmålsordboka
dun
substantiv hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en dun | dunen | dun | dunene |
hunkjønn | ei/en dun | duna | ||
intetkjønn | et dun | dunet | dunadunene |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en dun | dunen | dun | dunene |
hunkjønn | ei/en dun | duna | ||
intetkjønn | et dun | dunet | dunadunene |