Перейти до основного вмісту
Доступність
ordbøkene.no
, Cловник букмола та Словник нюношка
Cловник букмола та Словник нюношка
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Меню
Допомога в пошуку
Про словники
Налаштування
Зв’яжіться з нами
UK
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Розширений пошук
Простий пошук
Словники
обидва словники
Словник букмола
Словник нюношка
Пошук
головне слово
усі словоформи
увесь зміст
Частини мови
всі частини мови
дієслова
іменники
прикметники
займенники
детермінативи
прислівники
прийменники
сурядні сполучники
підрядні сполучники
вигуки
Скинути
Перегляд у вигляді списку
Про розширений пошук
18 результатів
Словник букмола
2
oppslagsord
vor
1
I
,
vorr
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Вимова
vår
eller
vårr
Походження
norrønt
vǫr
Значення та вживання
rygg av stein
eller
grus
;
morene
(2)
Приклад
en
vor
foran breen
rad av steiner på hver side av en
båtstø
Приклад
de la til ved
voren
Сторінка статті
vor
2
II
,
vorr
2
II
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vǫr
‘kjølvann, åretak’ og
vǫrr
‘åretak, bølge’
Значення та вживання
stripe i sjøen etter båt, fisk, åretak
eller lignende
;
kjølstripe
;
krusning
(1)
Приклад
de rodde i
vorene
etter oss
stykke en båt siger fram for hvert åretak
Сторінка статті
Словник нюношка
16
oppslagsord
voren
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
som er laga på ein viss måte eller har ein viss eigenskap
;
skikka, stelt
Приклад
korleis er denne sleden voren sidan han går så tungt?
dei er ikkje slik vorne
;
det var ille vore
brukt som etterledd i
samansetningar
med
adjektiv
eller
verb: med den eigenskapen som førsteleddet nemner, men ofte i mindre grad
i ord som
blåvoren
kranglevoren
rundvoren
vinglevoren
brukt som etterledd i
samansetningar
med
substantiv
: som liknar på eller minner om det som førsteleddet nemner
i ord som
draumevoren
grautvoren
gutevoren
trollvoren
Сторінка статті
vere
3
III
vera
дієслово
розділений інфінітив: -a
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vera
Значення та вживання
finnast, eksistere
;
om person: leve
Приклад
det er ikkje meir mat i kjøleskapet
;
det var ein gong ein konge
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
han er ikkje meir
halde til på ein stad
;
opphalde seg
;
kome
Приклад
ha ein stad å vere
;
dei var i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
sommaren er her
;
vere ute ein augeblink
;
dei har vore på tur
;
eg er straks attende
;
han var nettopp innom
gå føre seg
;
hende
Приклад
møtet er i neste veke
;
fredag i veka som var
stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg
eller liknande
Приклад
vere saman om noko
;
ho var i femtiårsalderen
;
kvar er du i arbeidet?
(opphavleg) høyre heime
;
kome frå
Приклад
eg er frå Moss
;
hytta var frå sekstitalet
bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid
;
ikkje bli rørt eller gjort noko med
Приклад
det kan vere til i morgon
;
la dei vere i fred!
brukt i
konjunktiv
(1)
:
fred vere med deg!
fare fram
;
stelle seg
Приклад
ein god måte å vere på
;
korleis er det med deg?
det er som eg seier
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
ver så snill!
brukt i
konjunktiv
(1)
ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
vilje seie
;
føre med seg
Приклад
ho har alltid visst kva arbeid er
brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
Приклад
eit ord er eit ord
;
ein amerikanar er ein amerikanar
brukt som
kopula
: kunne bli klassifisert eller omtalt som
Приклад
vere eit barn
;
dei var arbeidarar
;
han var flygar
;
vere fleire om noko
;
vere frisk
;
ho var på gråten
;
dei var heldige
;
kjolen er raud
;
det var god kaffi!
tråden var av ull
;
klokka er fem
;
vindauget er ope
;
straumen er på
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Приклад
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand
;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Приклад
dei var komne
;
ho er vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Приклад
ho er nemnd
;
dei er sett
;
det var laga i går
Фіксовані вирази
har vore
etter
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var
;
forkorta
h.v.
statsråd har vore
;
stortingspresident har vore
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
vere eller ikkje vere
eksistere eller ikkje eksistere
;
overleve eller ikkje
forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere
;
livsviktig sak
;
liv eller død
skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
vere til
finnast, eksistere
vere ved
vedgå
(1)
, innrømme
gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
vere i ferd med
;
halde på
(2)
vi er ved å bli gamle
Сторінка статті
vor
1
I
,
vòr
1
I
,
vorr
1
I
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Вимова
vår
eller
vårr
Походження
norrønt
vǫr
Значення та вживання
rygg av stein eller grus
;
morene
(2)
Приклад
ein
vor
framfor breen
opplødd stein på éi av
eller
på begge sidene i ei
båtstø
;
steinbryggje
Приклад
båten la til ved
voren
Сторінка статті
vor
2
II
,
vòr
2
II
,
vorr
2
II
іменник
чоловічий
Показати відмінювання
Походження
norrønt
vǫr
‘kjølvatn, åretak’ og
vǫrr
‘åretak, bølgje’
Значення та вживання
rørsle i vassyta etter noko,
til dømes
ein båt, fisk, fugl, eit åretak
eller liknande
;
kjølstripe
;
krusing
(1)
;
straumkvervel
Приклад
dei rodde i
vorane
etter oss
;
voren
etter størja
;
vorane
nedanfor fossen
stykke ein båt sig fram for kvart åretak
Приклад
dei rodde alle
vorane
Сторінка статті
-fengd
прикметник
Показати відмінювання
Походження
jamfør
norrønt
-fengr
;
samanheng
med
få
(
2
II)
Значення та вживання
som er å få, som finst slik som førsteleddet seier;
til dømes
fåfengd
(
2
II)
,
lettfengd
og
snarfengd
som er slik voren som førsteleddet seier;
til dømes
hardfengd
og
tynnfengd
som har (fått åtak av) det som førsteleddet seier;
jamfør
fengje
(
3
III
, 3)
,
til dømes
feberfengd
,
giftfengd
og
pestfengd
Сторінка статті
-messig
прикметник
Показати відмінювання
Походження
frå
tysk
, av
Mass
‘mål, måte’
Значення та вживання
etterledd i
samansetningar
med
substantiv
: som er i samsvar med, liknar på
eller
er særmerkt for det som førsteleddet nemner
;
jamfør
voren
(3)
;
i ord som
bagatellmessig
,
rettmessig
og
tidsmessig
Сторінка статті
-låten
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
-látr
, av
lát
‘åtferd’
;
jamfør
bokmål
-laden
Значення та вживання
som er slik i veremåte som førsteleddet fortel om
;
voren
(2)
;
i ord som
smålåten
,
storlåten
og
søtlåten
Сторінка статті
liknande
прикметник
Показати відмінювання
Походження
av
likne
Значення та вживання
som liknar eller minner om noko
;
tilsvarande
;
jamfør
voren
(3)
Приклад
i liknande tilfelle
;
eg har aldri høyrt noko liknande
som etterledd i ord som
fløyelsliknande
katteliknande
Фіксовані вирази
eller liknande
eller noko anna av same slag
;
forkorta
e.l.
vinterdekk med eller utan piggar, kjetting eller liknande
og liknande
og anna av same slag
;
forkorta
o.l.
den kommunale gjelda er knytt til veg, vatn, kloakk og liknande
Сторінка статті
håtta
прикметник
Показати відмінювання
Походження
norrønt
háttaðr
Значення та вживання
som har ein viss
hått
(2)
;
laga
,
voren
Приклад
godhåtta
Сторінка статті
breivoren
прикметник
Показати відмінювання
Значення та вживання
heller brei
;
jamfør
voren
(2)
Приклад
ein breivoren båt
;
gamle, breivorne dører
Сторінка статті
1
2
Попередня сторінка
Наступна сторінка
Попередня сторінка
1
2
Наступна сторінка
Результати на сторінці:
10
20
50
100