Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
60 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

vinde 2

verb

Opphav

norrønt vinda; beslektet med vende (2

Betydning og bruk

Artikkelside

vinde 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vinda; av vinde (2

Betydning og bruk

  1. apparat til å heise opp, fire ned noe med
  2. ramme til å vinde noe opp på
Artikkelside

vind 2

adjektiv

Opphav

norrønt vindr; av vinde (2

Betydning og bruk

særlig om trevirke: skjev, vridd
Eksempel
  • planken, fjøla er vind
Artikkelside

vikle

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • vikle tråden på snella;
    • vikle noe inn i, ut av et papir;
    • vikle en spole;
    • tømmen viklet seg sammen
  2. i overført betydning:
    Eksempel
    • vikle seg inn i selvmotsigelser
Artikkelside

vende 2

verb

Opphav

norrønt venda; beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. transitivt: snu (2, 1)
    Eksempel
    • vende høyet;
    • vende sokkene;
    • vende nesen hjemover, mot nord;
    • vende tommelen ned – se tommel;
    • vende seg til myndighetene – henvende seg til;
    • lykken vendte seg;
    • alt vendte seg til det beste;
    • hvor en snur og vender seg – overalt
    • ordtak:
      • gammel vane er vond å vende – legge av
  2. intransitivt: ta en annen retning, snu (2, 2)
    Eksempel
    • vende hjem(over), tilbake;
    • vende i tide
    • i seiling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alt;
      • det blir ikke bra samme hvordan en snur og vender på det
    • peke i en viss retning
      • rommet vender (ut) mot sjøen

Faste uttrykk

  • vende en ryggen
    holde seg borte fra en
Artikkelside

nøste 2

verb

Betydning og bruk

  1. vinde opp tråd til nøste (1, 1)
    Eksempel
    • nøste opp garn
  2. i overført betydning: finne ut av, få klarhet i
    Eksempel
    • politiet har begynt å nøste opp tråder i saken;
    • hun nøstet seg gjennom de gamle regnskapene;
    • jeg prøvde å nøste litt i historien

Faste uttrykk

  • nøste seg sammen
    klumpe seg sammen;
    krølle seg sammen
    • kattungene nøstet seg sammen;
    • skyene nøster seg sammen
Artikkelside

bom 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; samme opprinnelse som tysk Baum ‘tre’

Betydning og bruk

  1. stang, stokk, slå til å stenge med
    Eksempel
    • bommen ved jernbaneovergangen
  2. vannrett trebjelke som blir brukt til kroppsøving
  3. valse (1 i vevstolen til å vinde renningstråd eller vevd stoff på
  4. stang eller rundholt, for eksempel til feste av seil
  5. arm på kran som kan svinges og løfte tung last

Faste uttrykk

  • sette bom for
    sette en stopper for;
    hindre, stoppe
Artikkelside

trommel

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som tromme (1

Betydning og bruk

  1. hul sylinder (som kan dreie seg rundt sin egen akse)
    Eksempel
    • trommelen i vaskemaskinen;
    • vinde opp vaier på en trommel
  2. valseformet redskap, særlig til å tromle (2 grunnen med
    Eksempel
    • bruke trommel for å planere underlaget
Artikkelside

vant 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk eller nederlandsk; opprinnelig ‘noe vevd, flettet’, beslektet med vinde (2

Betydning og bruk

  1. sett av vaiere eller tau som støtter mast eller stang
    Eksempel
    • stramming av vant og stag
  2. lem rundt ishockeybane
    Eksempel
    • slå pucken over vantet
Artikkelside

sule 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

jamfør norrønt súla ‘støtte, stolpe’

Betydning og bruk

  1. kløft på tre eller visse redskaper;
    gaffelformet kløft til å vinde fiskesnøre på
  2. stolpe (med kløft øverst)
Artikkelside

Nynorskordboka 37 oppslagsord

vinde 2

vinda

verb

Opphav

norrønt vinda; samanheng med vende (3

Tyding og bruk

  1. rulle, vikle garn, tråd eller liknande opp på vinde (1;
  2. heise, fire eller slepe med vinde (1
Artikkelside

vinde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vinda; av vinde (2

Tyding og bruk

  1. apparat til å heise, fire, slepe noko med;
Artikkelside

vind 2

adjektiv

Opphav

norrønt vindr; av vinde (2

Tyding og bruk

særleg om trevyrke: skeiv, vrien
Døme
  • planken, fjøla er vind
Artikkelside

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

    • vikle tråden på snella;
    • vikle noko inn i, ut av eit papir;
    • vikle ein spole;
    • taumen vikla seg i hop
  2. i overført tyding:
    • vikle seg inn i sjølvmotseiingar
Artikkelside

vende 3

venda

verb

Opphav

norrønt venda; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. leggje ei anna side (den andre sida) fram, opp
    Døme
    • vende kyrne or åkeren;
    • vende høyet;
    • plogen vender grastorva;
    • vende skjortekragen;
    • vende nasen heimover, mot nord;
    • vende tommelen ned – sjå tommel
    • ordtøke:
      • gammal vane er vond å vende – å leggje av seg;
      • vende seg til eit stort publikum – vilje nå mange;
      • vende seg til styresmaktene – spørje seg føre hos, gå til;
      • lykka vende seg;
      • kjenne kor magen vender seg
  2. ta ei anna lei, snu (2, 2)
    Døme
    • vende heim(over), tilbake;
    • vende om – òg rel:; sjå omvende
    • i segling: baute
      • klar til å vende!
      • snu og vende på alle ting – sjå snu (2, 2)
    • peike i ei viss lei
      • det vender mot sjøen
  3. avhende, byte bort, selje
    Døme
    • vende noko i pengar

Faste uttrykk

  • vende nokon/noko ryggen
    vise nokon eller noko frå seg;
    halde seg borte frå nokon eller noko;
    avvise, svikte
    • dei vende familien sin ryggen;
    • ho vender partiet ryggen
Artikkelside

vandre

vandra

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med vinde (2

Tyding og bruk

  1. gå (roleg)
    Døme
    • vandre hand i hand
    • i presens partisipp:
      • sjå ut som eit vandrande juletre – vere fælt utspjåka
  2. gå, fare frå stad til stad;
    Døme
    • laksen vandrar;
    • vandre frå stad til stad;
    • vere ferdig til å vandre – budd til å døy
      • ein vandrande fant
  3. stadig flytte på seg
    Døme
    • birøktaren vandrar med kubane etter honningtrekket
    • i fotball:
      • vandrande spiss

Faste uttrykk

  • vandrande nyre
    nyre som har forskyvd seg;
    vandrenyre
  • vandrande ugras
    fleirårig ugras som formeirar og spreier seg både med utløparar frå rota og med frø eller sporar;
    rotugras
  • vandre ut
    flytte til eit anna land;
    utvandre;
    emigrere
Artikkelside

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

  1. svinge seg rundt (i dans til dømes)
  2. røre (noko) rundt
    Døme
    • tulle grauten
  3. Døme
    • tulle tråden på snella;
    • tulle kring ungen;
    • tulle papir om varene
  4. Døme
    • tulle saman kleda;
    • trådane har tulla seg saman;
    • liggje (som) ihoptulla
  6. falle (over ende)
    Døme
    • tulle i koll
  7. handle dumt eller planlaust
    Døme
    • tulle seg borti noko muffens;
    • enn at vi tulla oss hit da!
    • tulle bort nøklane, formuen, tida;
    • eg har gått berre og tulla på jobben i dag
  8. ta feil;
    seie gale
    Døme
    • nei, no tullar eg visst;
    • tulle i gongetabellen
  9. vere uklar i hovudet;
    Døme
    • liggje og tulle i ørska
  10. ikkje meine alvor;
    Døme
    • eg tullar berre;
    • tulle med jentene
  11. syngje utan tekst;

Faste uttrykk

  • tulle seg bort/vekk
    gå seg vill (til dømes i skogen)
    • hunden har tulla seg vekk i skogen;
    • partiet tullar seg bort med politikken sin
Artikkelside

nyste 2, nøste 2

nysta, nøsta

verb

Tyding og bruk

  1. vinde tråd til nyste (1, 1)
    Døme
    • nyste opp garn
  2. i overført tyding: finne ut av, få klart
    Døme
    • politiet har teke til å nyste opp trådane i saka;
    • journalisten nystar opp i historia;
    • han nysta seg gjennom den gamle historia

Faste uttrykk

  • nyste seg saman
    klumpe seg saman;
    krølle seg saman
    • skyene nystar seg saman;
    • ungene nysta seg saman
Artikkelside

bukte

bukta

verb

Opphav

av bukt

Tyding og bruk

  1. lage bukter;
    slynge, sno;
    bøye
    Døme
    • bukte kroppen
    • brukt som adjektiv
      • buktande rørsler

Faste uttrykk

  • bukte seg
    gå i bukter;
    vinde seg
    • ormen bukta seg gjennom krattet;
    • elva buktar seg ned dalen
Artikkelside

bom 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; same opphav som tysk Baum ‘tre’

Tyding og bruk

  1. stong, stokk, slå til å stengje med
    Døme
    • bommen på ferjeleiet
  2. vassrett trebjelke som blir brukt til ymse kroppsøvingar
  3. valse (1 i vevstol til å vinde renningstråd eller vove stoff på
  4. stong eller rundholt til ymse bruk, særleg til feste for underkanten av segl
  5. arm på ei kran som kan svingast og bere tung last

Faste uttrykk

  • setje bom for
    setje ein stoppar for;
    hindre, stoppe
Artikkelside
Side 1 av 4