Розширений пошук

473 результатів

Словник букмола 221 oppslagsord

vind 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt vindr

Значення та вживання

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Приклад
    • snu kappa etter vindense kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seileneha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Приклад
    • ta etter vindenhive etter pusten

Фіксовані вирази

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), populær (1), in
    • diskgolf er i vinden for tiden
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder

vind 2

прикметник

Походження

norrønt vindr; av vinde (2

Значення та вживання

særlig om trevirke: skjev, vridd
Приклад
  • planken, fjøla er vind

vinde 2

дієслово

Походження

norrønt vinda; beslektet med vende (2

Значення та вживання

rom 4

прикметник

Походження

norrønt rúmr

Значення та вживання

  1. Приклад
    • romme sko;
    • det var romt mellom husene;
    • rom tid
  2. brukt som adverb: godt og vel
    Приклад
    • romt hundre besøkende
  3. Приклад
    • seile i rom sjø
  4. om vind: som er lett å seile i
    Приклад
    • seile i rom vind

vindskjev 1, vindskeiv 1

прикметник

Значення та вживання

  1. vind (2, vridd
    Приклад
    • en vindskjev planke
  2. i matematikk:

Фіксовані вирази

  • vindskjeve linjer
    i geometri: rette linjer som ikke ligger i samme plan (2, 2)

stiv

прикметник

Значення та вживання

  1. som ikke eller vanskelig lar seg bøye;
    motsatt myk (1)
    Приклад
    • en bil med stive fjærer;
    • skiene var altfor stive;
    • jeg hadde harde og stive støvler;
    • skjorta hadde stiv snipp;
    • han har stivt, strittende hår;
    • hun hadde et stivt bein
  2. Приклад
    • fløten ville ikke bli stiv
  3. Приклад
    • jeg ble stiv av skrekk
  4. Приклад
    • begynne å bli gammel og stiv
  5. Приклад
    • en stiv penis
  6. lite naturlig;
    Приклад
    • et stivt smil;
    • hun er litt stiv og keitete
  7. Приклад
    • være stri og stiv
  8. Приклад
    • jeg er ikke så stiv i fransk
  9. Приклад
    • restauranten hadde stive priser
  10. om vær: kraftig, hard
    • brukt som adverb:
      • det blåste stivt
  11. hel og full
    Приклад
    • vi satt stille i to stive timer

Фіксовані вирази

  • et stivt stykke
    noe som er (for) drøyt å si
  • se stivt på
    se vedvarende og intenst på
    • hun så stivt på oss
  • stiv kuling
    sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
  • stiv som en pinne
    svært stiv;
    ubevegelig
    • hun var stiv som en pinne av redsel
  • stiv som en stokk
    svært stiv;
    ubevegelig;
    stiv som en pinne
    • hun var stiv som en stokk i den siste bakken

sørøstlig, sydøstlig, søraustlig

прикметник

Значення та вживання

  1. som ligger i sørøst (2
    Приклад
    • den sørøstlige delen av landet
  2. som går eller fører mot sørøst
    Приклад
    • dra i sørøstlig retning
  3. som kommer fra sørøst
    Приклад
    • sørøstlig vind

svak

прикметник

Походження

av lavtysk swak

Значення та вживання

  1. som har liten styrke;
    Приклад
    • ha svake muskler;
    • han er fysisk svakere enn de andre guttene;
    • en svak vind;
    • motoren er for svak
  2. som tåler lite;
    sykelig, skrøpelig
    Приклад
    • ha svake nerver;
    • han er svak etter operasjonen
  3. som har liten innvirkning eller kraft
    Приклад
    • en svak protest;
    • svak motstand;
    • en svak gruppe
    • brukt som substantiv:
      • de svake i samfunnet;
      • ta vare på de svakeste
    • brukt som adverb:
      • de svakest stilte skal skjermes
  4. som har liten makt eller autoritet
    Приклад
    • en svak ledelse
  5. som en nesten ikke legger merke til
    Приклад
    • kjenne en svak lukt;
    • høre en svak lyd;
    • en svak nedgang i arbeidsledigheten;
    • inflasjonen ble svakere enn ventet
    • brukt som adverb:
      • rommet er svakt opplyst;
      • terrenget helte svakt
  6. lite fast;
    unnfallende
    Приклад
    • være svak i troen
  7. lite solid;
    usikker
    Приклад
    • ha svak økonomi
  8. lite vellykket;
    dårlig
    Приклад
    • en svak prestasjon;
    • svake resultater;
    • laget har fått en svak start på sesongen;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • å slippe inn mål på slutten av kampen er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i grammatikk: med regelmessig bøying;
    til forskjell fra sterk (11)

Фіксовані вирази

  • det svake kjønn
    utdatert betegnelse for kvinner
  • svak bøyning
    bøying med tillagt bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterk bøyning
  • svak side
    feil, mangel
    • trekke fram en svak side ved organisasjonen;
    • forslaget har sine svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • være svak for
    gjerne ville ha;
    ikke kunne motstå
    • han er svak for sjokolade

rokk 2

іменник середній

Походження

av ryke

Значення та вживання

tett drev (4) av sjøsprøyt eller snø i sterk vind
Приклад
  • vidda stod i et eneste rokk

løy

прикметник

Походження

av lavtysk loi

Значення та вживання

om vind: svak, lett, spak (2, 3)
Приклад
  • løy bris

Словник нюношка 252 oppslagsord

vind 1

іменник чоловічий

Походження

norrønt vindr

Значення та вживання

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Приклад
    • vinden blæs kaldt frå nord;
    • vinden står (på) frå vest;
    • ha vinden i ryggen, i sida;
    • leggje båten opp i vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • snar som ein vind;
    • mild, veik, flau vind;
    • hard, sterk vind;
    • ha vind i seglaòg: ha framgang;
    • snu kappa etter vindensjå kappe (2
  2. Приклад
    • ta etter vindenhive etter pusten

Фіксовані вирази

  • ein segls vind
    vind som fyller seglet, jamn vind
  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), in, populær (1)
    • med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
  • sjå kva veg vinden blæs
    òg: skjøne korleis noko utviklar seg
  • sleppe ein vind
    fise, fjerte
  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar

vind 2

прикметник

Походження

norrønt vindr; av vinde (2

Значення та вживання

særleg om trevyrke: skeiv, vrien
Приклад
  • planken, fjøla er vind

vinde 2

vinda

дієслово

Походження

norrønt vinda; samanheng med vende (3

Значення та вживання

  1. rulle, vikle garn, tråd eller liknande opp på vinde (1;
  2. heise, fire eller slepe med vinde (1

rom 4

прикметник

Походження

norrønt rúmr

Значення та вживання

  1. Приклад
    • romme sko;
    • det var romt mellom husa;
    • rom tid
  2. brukt som adverb: godt og vel
    Приклад
    • romt hundre deltakarar
  3. Приклад
    • i rom sjø
  4. om vind: som er lett å segle i
    Приклад
    • segle i rom vind

hauste

hausta

дієслово

Походження

norrønt hausta, opphavleg ‘bli haust’

Значення та вживання

  1. samle inn og få avlinga under tak
    Приклад
    • vi kjem til å hauste tidleg i år;
    • eg har hausta inn epla;
    • ho hausta honningen frå bikubene;
    • dei haustar inn kveiten allereie
  2. i overført tyding: (2, 1) eller oppnå noko som løn eller resultat av ein innsats
    Приклад
    • ho hausta stor applaus frå tilhøyrarane;
    • han hausta anerkjenning for arbeidet

Фіксовані вирази

  • det haustast
    det går mot haust
    • det haustast og trea blir gule
  • ein haustar som ein sår
    ein får dei resultata ein fortener
  • hauste fruktene av noko
    nyte fordelane av eit (godt) utført og kanskje vanskeleg arbeid
    • no kan ho endeleg hauste fruktene av ti års hardt arbeid
  • hauste juletreet
    ta pynten av juletreet
  • hauste storm
    få sterk kritikk for noko;
    jamfør så vind og hauste storm
    • dei har hausta stor storm med planane sine
  • så vind og hauste storm
    seie eller gjere noko tilsynelatande lite som får uventa negative konsekvensar
    • dei har sådd vind og hausta storm med forslaget sitt

vestrøn

прикметник

Походження

norrønt vestrǿnn; jamfør -røn

Значення та вживання

utrøn

прикметник

Походження

jamfør norrøn

Значення та вживання

Приклад
  • utrøn vind

svak

прикметник

Походження

av lågtysk swak

Значення та вживання

  1. som har liten styrke;
    Приклад
    • ha svake musklar;
    • han er svakare enn andre barn;
    • ein svak vind;
    • motoren var for svak
  2. som toler lite;
    sjukleg, skrøpeleg
    Приклад
    • ha svake nervar;
    • ho er framleis svak etter operasjonen
  3. som har liten innverknad eller kraft
    Приклад
    • ei svak gruppe;
    • svak motstand
    • brukt som substantiv:
      • dei svake i samfunnet
    • brukt som adverb:
      • sjå behova til dei svakast stilte
  4. som har liten makt eller autoritet
    Приклад
    • ei svak regjering;
    • få kritikk for svak leiing
  5. som ein nesten ikkje legg merke til
    Приклад
    • ei svak lukt;
    • ein svak nedgang i talet på selde bustader;
    • veksten var svakare enn venta
    • brukt som adverb:
      • eit svakt opplyst rom;
      • ho klemde handa hans svakt
  6. lite fast;
    ettergjevande
    Приклад
    • vere svak i trua
  7. lite solid;
    usikker
    Приклад
    • ha svak økonomi
  8. lite vellukka;
    dårleg
    Приклад
    • ein svak prestasjon;
    • svake resultat;
    • laget har hatt ein svak start på sesongen;
    • dette er den svakaste boka hennar;
    • regelverket er for svakt
    • brukt som adverb:
      • den norske krona står svakt
  9. i grammatikk: med regelviss bøying;
    til skilnad frå sterk (11)

Фіксовані вирази

  • det svake kjønn
    utdatert nemning for kvinner
  • svak bøying
    bøying med tillagd ending i preteritum;
    linn bøying;
    til skilnad frå sterk bøying
  • svak side
    feil, mangel
    • ei svak side ved rapporten;
    • undersøkinga har svake sider
  • svake substantiv
    substantiv som endar på trykklett vokal;
    linne substantiv;
    til skilnad frå sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsending i preteritum;
    linne verb;
    til skilnad frå sterke verb
  • vere svak for
    gjerne ville ha;
    ikkje kunne motstå
    • ho er svak for det søte

sørrøn, sudrøn

прикметник

Походження

norrønt suðrǿnn

Значення та вживання

om vind: som kjem frå sør (1, 1)

segl 2

іменник середній

Походження

norrønt segl

Значення та вживання

  1. stor duk (1), ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei mast (1) eller liknande på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
    Приклад
    • vinden fylte segla
  2. utspent duk eller presenning som skal fange opp noko, eller som skal verne mot noko

Фіксовані вирази

  • berge/stryke/reve segl
    • ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
      • mannskapet reva segla;
      • vi må berge segla i dette vêret;
      • dei strauk segla for å få kontroll over skipet
    • setje ned tempoet, bremse
  • for fulle segl
    • med alle segla heiste og dermed i høg fart
      • skonnerten kom mot oss for fulle segl
    • med stor fart, kraft og energi
      • julesalet går for fulle segl
  • setje alle segl til
    • ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
    • setje alle krefter inn;
      setje alle klutar til
      • dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
  • setje segl
    • heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
    • setje i gang, starte
  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • gå meir varsamt fram;
      moderere seg
  • under segl
    på reise;
    undervegs
    • fullriggaren var under segl mot fjerne strender
  • vind i segla
    medgang;
    suksess
    • firmaet har vind i segla for tida