Розширений пошук

26 результатів

Словник букмола 14 oppslagsord

verbal 1

іменник середній

Походження

av verbal (2

Значення та вживання

setningsledd som utgjør kjernen i et predikat (2), og som er et tidsbøyd verb (med eventuelle partisipper eller infinitiver)
Приклад
  • verbalet i setningen

verbal 2

прикметник

Походження

av verb og -al (4

Значення та вживання

  1. som gjelder verbet
    Приклад
    • det verbale bøyningssystemet
  2. som gjelder det talte eller skrevne ordet;
    uttrykt med ord
    Приклад
    • verbalt angrep;
    • verbale trusler;
    • veksle mellom sang og verbale innslag
  3. flink til å uttrykke seg;
    talefør
    Приклад
    • ha verbal evne;
    • han er kjent for å være verbal

verb

іменник середній

Походження

fra latin ‘ord’

Значення та вживання

ord som kan bøyes i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftest betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring
Приклад
  • ‘skrive’ er et verb;
  • verbets tider;
  • transitive og intransitive verb

Фіксовані вирази

  • durativt verb
    verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
    • ‘å holde’ er et durativt verb
  • løst sammensatt verb
    verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
  • resiprokt verb
    verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
    • verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen;
    til forskjell fra svake verb
    • 'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb
    • 'lese' og 'regne' er eksempler på svake verb
  • uselvstendig verb
    verb som ikke kan stå alene uten predikativ (1
    • 'hete' er et uselvstendig verb

verbalform

іменник жіночий або чоловічий

Значення та вживання

form et verbal har
Приклад
  • finitt eller infinitt verbalform

predikat

іменник середній

Значення та вживання

  1. i logikk: det som utsies om subjektet i et utsagn
  2. i språkvitenskap: setningsdel som rommer et utsagn om subjektet, det vil si verbalet med eventuelle utfyllinger
    Приклад
    • i ‘mannen forsvant raskt’ er ‘forsvant raskt’ predikat
  3. i språkvitenskap: tidligere betegnelse for verbal (1
  4. tillagt egenskap, nærmere karakteristikk
    Приклад
    • Jesus gav seg selv et guddommelig predikat

filleristing

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

  1. Приклад
    • barnet har vært utsatt for filleristing
  2. i overført betydning: kraftig kritikk (1)
    Приклад
    • verbal filleristing

setningsemne

іменник середній

Значення та вживання

i språkvitenskap: ytring som en kan utvide til en setning ved å sette inn subjekt eller verbal eller begge deler;
til forskjell fra setningsekvivalent

predikatsdel

іменник чоловічий

Значення та вживання

i grammatikk: del av helsetning som inneholder predikat (2);
til forskjell fra subjektsdel
Приклад
  • predikatsdelen inneholder verbal og eventuelle utfyllinger

setningsledd

іменник середній

Значення та вживання

hvert av de grammatiske leddene en setning består eller kan bestå av (subjekt, verbal, objekt osv.)

setningsekvivalent

іменник чоловічий

Походження

jamfør ekvivalent (1

Значення та вживання

i språkvitenskap: ytring som mangler subjekt og verbal, men som likevel ikke blir regnet som ufullstendig setning;
til forskjell fra setningsemne
Приклад
  • interjeksjoner kan være setningsekvivalenter

Словник нюношка 12 oppslagsord

verbal 1

іменник середній

Походження

av verbal (2

Значення та вживання

setningsledd som utgjer kjernen i eit predikat (2), og som er eit tidsbøygd verb (med mogleg partisipp eller infinitiv)
Приклад
  • verbalet i setninga

verbal 2

прикметник

Походження

av verb og -al (4

Значення та вживання

  1. som gjeld verbet
    Приклад
    • det verbale bøyingssystemet
  2. som gjeld det talte eller skrivne ordet;
    uttrykt med ord
    Приклад
    • verbale trugslar;
    • verbal kommunikasjon
  3. flink til å uttrykkje seg;
    talefør
    Приклад
    • ha verbal evne;
    • verbale barn

verb

іменник середній

Походження

frå latin ‘ord’

Значення та вживання

ord som kan bøyast i tid (tempus) og fungere som verbal (1, og som oftast nemner ei handling, ein tilstand eller ei tilstandsendring
Приклад
  • 'skrive', 'leve' og 'slokne' er verb;
  • transitive og intransitive verb

Фіксовані вирази

  • durativt verb
    verb som uttrykkjer at verbalhandlinga varer ved
    • ‘å halde’ er eit durativt verb
  • laust samansett verb
    verb der partikkel (2) og verb blir skrive kvar for seg, til dømes ‘føre opp’ til skilnad frå ‘oppføre’
  • linne verb
    i germanske språk: verb som lagar preteritum med bøyingsending;
    til skilnad frå sterke verb
    • 'hoppe' og 'spele' er linne verb
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’
  • resiprokt verb
    verb med ending ‘-st’ som skildrar ei handling som inkluderer to eller fleire
    • verba ‘møtast’ og ‘slåst’ er resiproke verb
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
  • usjølvstendig verb
    verb som ikkje kan stå aleine utan predikativ (1
    • 'tykkjast' er eit usjølvstendig verb

verbalform

іменник жіночий

Значення та вживання

form som eit verbal har
Приклад
  • finitt eller infinitt verbalform

setningsekvivalent

іменник чоловічий

Походження

jamfør ekvivalent (1

Значення та вживання

i språkvitskap: ytring som manglar subjekt og verbal, men som likevel ikkje blir rekna som ufullstendig setning;
til skilnad frå setningsemne
Приклад
  • interjeksjonane kan vere setningsekvivalentar

finitt 2

прикметник

Походження

frå latin, perfektum partisipp av finire ‘ende, avgrense’; samanheng med finis

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ei finitt mengd
  2. om verbalform: som kan stå aleine som verbal i ei setning;
    til skilnad frå infinitt (2, 2)
    Приклад
    • presens, preteritum og imperativ er finitte former

nonverbal

прикметник

Походження

av non- og verbal (2

Значення та вживання

som ikkje blir uttrykt med ord
Приклад
  • nonverbal kommunikasjon;
  • nonverbale uttrykksmåtar

setningsledd

іменник середній

setningsled

іменник чоловічий

Значення та вживання

kvart av dei grammatiske ledda som ei setning er bygd opp av (subjekt, verbal, objekt osv.)

mitraljøse

іменник жіночий

Походження

frå fransk , av mitraille ‘jernskrap (til lading)'

Значення та вживання

  1. tungt maskingevær
  2. i overført tyding: person som snakkar fort og mykje
    Приклад
    • han var ei verbal mitraljøse i diskusjonen

verballedd

іменник середній

verballed

іменник чоловічий

Значення та вживання