Nynorskordboka
avgrense
avgrensa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avgrensaå avgrense | avgrensar | avgrensa | har avgrensa | avgrens!avgrensa!avgrense! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| avgrensa + substantiv | avgrensa + substantiv | den/det avgrensa + substantiv | avgrensa + substantiv | avgrensande |
Tyding og bruk
- vere grense for
Døme
- gjerdet avgrensar eigedomen
- halde innanfor visse grenser;bestemme omfanget av
Døme
- avgrense jaktområdet;
- avgrense skogbrannen;
- avgrense emnet for oppgåva;
- avgrense seg
- brukt som adjektiv:
- avgrensa taletid