Bokmålsordboka
predikat
іменник середній
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| et predikat | predikatet | predikatpredikater | predikatapredikatene |
Походження
av latin praedicatumЗначення та вживання
- i logikk: det som utsies om subjektet i et utsagn
- i språkvitenskap: setningsdel som sier noe om subjektet, og som er satt sammen av verbalet (1 med eventuelle utfyllinger, som objekt, predikativ eller adverbial
Приклад
- i ‘mannen forsvant raskt’ er ‘forsvant raskt’ predikat
- i språkvitenskap: tidligere betegnelse for verbal (1
- tillagt egenskap, nærmere karakteristikk (1)
Приклад
- Jesus gav seg selv et guddommelig predikat