Avansert søk

46 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle (inn) pundene i norske penger
  2. skifte (2, 4), utveksle
    Eksempel
    • veksle noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg, slag
  3. Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet om å styre båten
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • vekslende temperatur;
      • med vekslende hell
    • i stafett:
      • veksle liktsamtidig
    • i skøyteløp: skifte bane
      • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle ulovlig

svinge 2

verb

Opphav

fra tysk; samme opprinnelse som svinge (1

Betydning og bruk

  1. bevege noe i bue
    Eksempel
    • svinge sverdet;
    • hun svingte øksa;
    • han svinger armene langs siden
  2. føre noe i en ny retning;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Eksempel
    • svinge båten rundt;
    • båten svingte rundt neset;
    • bilen svingte opp foran døra;
    • svinge rundt på hælen;
    • svinge på rattet
  3. bevege seg fram og tilbake
    Eksempel
    • pendelen svinger;
    • grenene svingte i vinden
  4. veksle mellom ulike tilstander;
    Eksempel
    • prisene svingte sterkt;
    • svinge mellom håp og fortvilelse;
    • folkemeningen svinger igjen
    • brukt som adjektiv:
      • svingende priser;
      • svingende humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Eksempel
    • bandet fikk det til å svinge;
    • musikken svinger til tider riktig bra
    • brukt som adjektiv:
      • svingende jazz;
      • svingende pianospill
  6. i overført betydning: være preget av driv og intensitet
    Eksempel
    • en roman det svinger skikkelig av
  7. brukt i ed
    Eksempel
    • ha deg ut, for svingende!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    • dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    • slenge seg i en bue
      • svinge seg fra gren til gren;
      • svinge seg over gjerdet
    • bukte seg;
      gå i svinger
      • stien svinger seg oppover mot fjellet
  • svinge seg opp
    komme seg opp i en høyere posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • hun har svingt seg opp til å bli en berømt regissør

skifte 2

verb

Opphav

norrønt skipta

Betydning og bruk

  1. ta i stedet for noe annet;
    Eksempel
    • skifte bosted;
    • ansiktet skifter farge;
    • han skiftet skjorte
  2. kle seg om
    Eksempel
    • jeg må hjem og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
  4. gi hverandre gjensidig;
    Eksempel
    • skifte hogg;
    • skifte øyekast
  5. fordele verdier, eiendeler og gjeld i et dødsbo
    Eksempel
    • skifte et bo
  6. endre seg, veksle
    Eksempel
    • været skiftet alt i ett
    • brukt som adjektiv:
      • skiftende bris;
      • et skiftende landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i annen virksomhet;
    begynne med noe nytt
  • skifte ham
    • helt forandre utseende eller vesen
      • bevegelsen ha skiftet ham de siste årene
  • skifte på
    bytte på (å gjøre noe)
  • skifte roret
    legge roret over til motsatt side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • skifte ut
    bytte ut, fornye

møte 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av mot (2

Betydning og bruk

  1. det å møtes (1)
    Eksempel
    • et uventet møte
  2. avtalt sammenkomst;
    samling, konferanse
    Eksempel
    • avtale et møte med noen;
    • kalle sammen til møte;
    • holde et møte;
    • møtet er hevet;
    • hun sitter i et møte;
    • veksle mellom fysiske og digitale møter
  3. samlet gruppe av møtedeltakere
    Eksempel
    • møtet vedtok å utsette saken
  4. situasjon som vekker følelser eller tanker
    Eksempel
    • hans første møte med kjærligheten;
    • et brutalt møte med virkeligheten

Faste uttrykk

  • gå i møte
    nærme seg
    • gå undergangen i møte;
    • de går gode tider i møte
  • komme noen i møte
    møte noen på halvveien;
    være imøtekommende

løp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hlaup

Betydning og bruk

  1. det å løpe (1)
    Eksempel
    • veksle mellom gange og løp;
    • løp, hopp og kast
  2. i idrett: konkurranse der deltakerne skal bevege seg en viss distanse på kortest mulig tid
    Eksempel
    • fullføre løpet;
    • tredje løp ble vunnet av Kleppesvarten;
    • de norske deltakerne gikk brukbare løp
  3. det å være i bevegelse langs en bane eller lei
    Eksempel
    • jordas løp rundt sola;
    • virtuose triller og løp
  4. om tid: det å gå;
    jamfør i løpet av
    Eksempel
    • i tidens løp;
    • huset ble påbygd flere ganger i årenes løp
  5. det å strømme eller renne
    Eksempel
    • blokkere vannets løp;
    • gi følelsene fritt løp
  6. rør, renne, kanal eller lignende som noe kan passere gjennom eller bevege seg langs
    Eksempel
    • en tunnel med to løp;
    • elva skiftet løp
  7. pipe eller rør på skytevåpen der prosjektilet skytes ut
    Eksempel
    • en hagle med to løp

Faste uttrykk

  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • i det lange løp
    på lang sikt;
    i lengden
    • i det lange løp lønner det seg å kjøpe kvalitetsvarer
  • kjøre sitt eget løp
    gjøre som en selv vil, uansett hva andre gjør eller mener
  • løpet er kjørt
    det er for sent å gjøre noe (med saken eller situasjonen)
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre

latter

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlátr; samme opprinnelse som le (3

Betydning og bruk

  1. det å le
    Eksempel
    • bryte ut i latter;
    • han brast ut i latter;
    • en kald, hånlig latter;
    • veksle mellom latter og gråt;
    • en god latter forlenger livet;
    • latteren runget gjennom salen;
    • latteren sitter løst
  2. noe som en ler av
    Eksempel
    • han var til latter

Faste uttrykk

  • gjøre seg til latter
    dumme seg ut
  • sette latteren i halsen
    plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger

verbal 2

adjektiv

Opphav

av verb og -al (4

Betydning og bruk

  1. som gjelder verbet
    Eksempel
    • det verbale bøyningssystemet
  2. som gjelder det talte eller skrevne ordet;
    uttrykt med ord
    Eksempel
    • verbalt angrep;
    • verbale trusler;
    • veksle mellom sang og verbale innslag
  3. flink til å uttrykke seg;
    talefør
    Eksempel
    • ha verbal evne;
    • han er kjent for å være verbal

variere

verb

Opphav

av latin variare; jamfør varia

Betydning og bruk

  1. være forskjellig;
    skifte, veksle
    Eksempel
    • kvaliteten varierer med prisen
    • brukt som adjektiv:
      • varierende oppfatninger
  2. skape avveksling i
    Eksempel
    • variere kosten;
    • variere et tema
    • brukt som adjektiv:
      • et variert program

pantelapp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. lapp fra en panteautomat som en kan veksle i penger
  2. kvittering fra pantelåner som viser at noe er pantsatt for en viss sum penger (og kan kjøpes tilbake for samme sum pluss renter);

veksle svart

Betydning og bruk

veksle ulovlig;
Se: veksle

Nynorskordboka 25 oppslagsord

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle (inn) punda i norske pengar;
    • veksle nokre ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg og slag
  2. Døme
    • sol veksla med regn;
    • det veksla mellom smil og tårer
    • i presens partisipp:
      • vekslande vêrustadig vêr
    • i stafett:
      • veksle likt
    • i skeiserenn: skifte bane
      • veksle føre parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle valuta ulovleg

skifte 2

skifta

verb

Opphav

norrønt skipta

Tyding og bruk

  1. ta i staden for noko anna;
    Døme
    • skifte bustad;
    • andletet skiftar farge;
    • han skifta skjorte
  2. kle seg om
    Døme
    • eg må heim og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
    Døme
    • toget gjer eit opphald medan ein skiftar
  4. gje kvarandre gjensidig;
    Døme
    • skifte vondord;
    • skifte augekast
  5. fordele verdiar, eigedelar og gjeld i eit dødsbu
    Døme
    • skifte eit bu
  6. endre seg, veksle
    Døme
    • vêret skifta alt i eitt
    • brukt som adjektiv:
      • skiftande bris;
      • eit skiftande landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt
  • skifte ham
    • få ny ham (1)
    • heilt skifte utsjånad eller lynne
      • bygdesenteret har skifta ham
  • skifte på
    byte på (å gjere noko)
  • skifte roret
    leggje roret over til den motsett side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige omsyn til begge sider
  • skifte ut
    byte ut, fornye

vippe 3

vippa

verb

Tyding og bruk

  1. svinge opp og ned eller att og fram (med lett og rask rørsle)
    Døme
    • linerla vippar med stjerten;
    • sitje og vippe med foten over kneet
  2. i overført tyding: veksle raskt mellom to tilstandar;
    vakle
    Døme
    • det står og vippar mellom borgarleg og sosialistisk fleirtal
  3. flytte seg brått frå éin posisjon til ein annan (rundt eit midtpunkt eller tyngdepunkt);
    Døme
    • bilen vippa rundt i svingen
  4. få til å miste balansen og falle;
    Døme
    • vippe sauen rundt på ryggen
  5. sende noko av garde med éi rask rørsle
    Døme
    • vippe ballen over målmannen og i mål

Faste uttrykk

  • vippe av pinnen
    • skuve til sides;
      fortrengje
      • heimelaget let seg ikkje vippe av pinnen
    • gjere forvirra
      • mange blir vippa av pinnen av ny teknologi
  • vippe pinne
    i barneleik: støyte ein pinne av garde med ein annan pinne så langt som mogleg, og utan at motparten fangar han

veke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vika; samanheng med vike (1 og veksle

Tyding og bruk

  1. tidsrom på sju døgn, rekna frå og med måndag til og med søndag
    Døme
    • året har 52 veker;
    • i neste veke;
    • møtast ein gong i veka;
    • bli verande veka ut
  2. tidsrom på sju døgn uavhengig av start- og sluttdag
    Døme
    • vere på ferie i to veker
  3. rekkje av kvardagar i ei veke (1);
    Døme
    • femdagars veke
  4. arrangement, tilskiping eller høgtid som varer (om lag) ei veke (1)

Faste uttrykk

  • til veka
    i komande veke
    • det er meldt mildvêr til veka

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre noko i boge
    Døme
    • svinge sverdet;
    • ho svingar øksa;
    • han svingar armane langs sida
  2. føre noko i ei ny lei;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Døme
    • svinge båten rundt;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra;
    • svinge på rattet
  3. vere i rørsle att og fram
    Døme
    • pendelen svingar;
    • greinene på treet svinga
  4. veksle mellom ulike tilstandar;
    Døme
    • prisane svinga sterkt;
    • svinge mellom vonløyse og tru;
    • folkemeininga svingar
    • brukt som adjektiv:
      • svingande prisar;
      • svingande humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • orkesteret fekk det til å svinge
    • brukt som adjektiv:
      • svingande jazz;
      • svingande felespel
  6. i overført tyding: vere prega av driv og intensitet
    Døme
    • det svingar av den lokale fotballen
  7. brukt i eid
    Døme
    • kom deg vekk, for svingande!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    • dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    • slengje seg i ei boge
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg over gjerdet
    • bukte seg;
      gå i svingar
      • vegen svingar seg oppover lia
  • svinge seg opp
    kome seg opp i ein høgare posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • han svinga seg opp med politiske knep

møte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av mot (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit uventa møte
  2. avtalt samkome;
    samling, konferanse
    Døme
    • avtale eit møte med nokon;
    • kalle saman til eit møte;
    • halde eit møte;
    • møtet er heva;
    • sitje i eit møte;
    • veksle mellom fysiske og digitale møte
  3. samla gruppe av møtedeltakarar;
    Døme
    • møtet vedtok å utsetje saka
  4. situasjon som vekkjer kjensler eller tankar
    Døme
    • det første møtet med kjærleiken;
    • eit brutalt møte med røynda

Faste uttrykk

  • gå i møte
    nærme seg
    • gå undergangen i møte;
    • dei går gode tider i møte
  • gå/kome til møtes
    vise velvilje
    • vi tek sikte på å kome til møtes under forhandlingane;
    • det er umogleg å gå til møtes med dei
  • kome nokon i møte
    møte nokon på halvvegen;
    vere imøtekomande

løp, laup 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hlaup

Tyding og bruk

  1. det å løpe (1)
    Døme
    • veksle mellom gonge og løp
  2. i idrett: tevling der deltakarane skal bevege seg ein viss distanse på kortast mogleg tid
    Døme
    • vinne to av tre løp;
    • fullføre løpet;
    • dei måtte bryte løpet
  3. det å vere i rørsle langs ei bane eller lei
    Døme
    • felebogen spratt i løp opp og ned på strengane
  4. om tid: det å gå;
    jamfør i løpet av
    Døme
    • i åras løp vart rollene bytte om
  5. det å strøyme eller renne
    Døme
    • elva har uhindra løp ned dalen;
    • gje kjenslene fritt løp
  6. røyr, renne, kanal eller liknande som noko kan passere gjennom eller bevege seg langs
    Døme
    • bekken delte seg i fleire løp;
    • ein tunnel med to løp
  7. pipe eller røyr på skytevåpen der prosjektilet blir skote ut
    Døme
    • ei hagle med to løp

Faste uttrykk

  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • i det lange løp
    på lang sikt;
    i lengda
    • fast eigedom er ei god investering i det lange løp
  • køyre sitt eige løp
    gjere som ein sjølv vil, same kva andre gjer eller meiner
  • løpet er køyrt
    det er for seint å gjere noko (med saka eller situasjonen)
  • stå løpet ut
    gjennomføre, fullføre

blikk

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk blick

Tyding og bruk

  1. Døme
    • senke blikket;
    • eit fjernt blikk;
    • veksle blikk;
    • feste blikket på noko
  2. sans;
    syn
    Døme
    • ha blikk for detaljar

Faste uttrykk

  • lyfte blikket
    • sjå opp
    • sjå stort på noko;
      ha eit vidare perspektiv på noko
      • no er det viktig å lyfte blikket og sjå framover

ymse

ymsa

verb

Opphav

same opphav som ymis

Tyding og bruk

byte om, skifte, veksle, variere
Døme
  • vi får ymse på det;
  • formene kan ymse frå stad til stad;
  • framgangsmåten ymsar svært;
  • dette ymsa på alt etter årstida;
  • talet har ymsa mykje frå år til år

variere

variera

verb

Opphav

av latin variare; jamfør varia

Tyding og bruk

  1. vere ulik;
    skifte, veksle
    Døme
    • kvaliteten varierer med prisen
    • brukt som adjektiv:
      • varierande oppfatningar
  2. skape avveksling i
    Døme
    • variere kosten;
    • variere eit tema
    • brukt som adjektiv:
      • eit variert program