Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

vanskapt

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • en vanskapt kalv;
  • se vanskapt ut
Artikkelside

misvokster

substantiv hankjønn

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

  1. vantrivsel og dårlig vekst hos nytteplanter;
    med unormalt liten avling;
  2. vanskapt plante;
Artikkelside

monstrøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør monster

Betydning og bruk

Artikkelside

misvekst

substantiv hankjønn

Opphav

av mis-

Betydning og bruk

  1. vantrivsel og dårlig vekst hos nytteplanter;
    med unormalt liten avling
    Eksempel
    • misvekst og uår;
    • misvekst på kål
  2. vanskapt plante;
Artikkelside

vanskapning

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

vanskapt vesen;
noe med frastøtende, uheldig form
Eksempel
  • en språklig vanskapning
Artikkelside

bytting 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt býting

Betydning og bruk

i folketro: stygt, vanskapt barn som en trodde de underjordiske hadde lagt i vogga i stedet for et menneskebarn
Artikkelside

forkrøplet, forkrøpla

adjektiv

Opphav

fra tysk; beslektet med krøpling

Betydning og bruk

  1. som har utvikla seg unaturlig eller ufullstendig;
    Eksempel
    • en forkrøplet bjørk;
    • en forkrøplet fot
  2. i overført betydning: ufullkommen, korrumpert, forkjært
    Eksempel
    • den moralsk forkrøplede hovedpersonen
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

vanskapt

adjektiv

Tyding og bruk

med unaturleg skap, utsjånad
Døme
  • ein vanskapt kalv;
  • sjå vanskapt ut
Artikkelside

plastisk kirurgi

Tyding og bruk

det å rette på sjukt eller vanskapt kroppsvev, til dømes med å operere inn friskt vev frå ein annan stad i kroppen;
Sjå: plastisk
Artikkelside

avskapeleg, avskapleg

adjektiv

Opphav

norrønt afskapligr

Tyding og bruk

Artikkelside

monstrøs

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå latin; jamfør monster

Tyding og bruk

Artikkelside

forkrøpla

adjektiv

Opphav

frå tysk; samanheng med krøpling

Tyding og bruk

  1. som har utvikla seg unaturleg eller ufullstendig;
    Døme
    • ei forkrøpla bjørk
  2. i overført tyding: ufullkomen, korrumpert, forkjært
    Døme
    • ha eit forkrøpla kjensleliv
Artikkelside

byting 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i folketru: stygt, vanskapt barn som dei underjordiske har lagt i vogga i staden for eit menneskebarn
Artikkelside