Nynorskordboka
avskape
avskapa
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å avskapaå avskape | avskaparavskaper | avskapte | har avskapt | avskap! |
avskapar | avskapa | har avskapa | avskap!avskapa!avskape! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
avskapt + substantiv | avskapt + substantiv | den/det avskapte + substantiv | avskapte + substantiv | avskapande |
avskapa + substantiv | avskapa + substantiv | den/det avskapa + substantiv | avskapa + substantiv |
Tyding og bruk
lage om;
Døme
- andletet er avskapt av smerte