Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
36 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

våg 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt vág; beslektet med veie

Betydning og bruk

  1. stokk, spett eller lignende som en bikker over et støttepunkt og bruker som brekkstang (for å heve eller løfte noe);
    Eksempel
    • få opp den store steinen med en våg
  2. gammel vektenhet for tyngre varer, oftest ca. 18 kg
    Eksempel
    • 1 våg = 36 pund
Artikkelside

våg 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr

Betydning og bruk

  1. smalt sjøstykke som skjærer inn i landet;
    Eksempel
    • seile ut vågen
  2. Eksempel
    • vågene ute på storhavet
Artikkelside

våg 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr; samme opprinnelse som våg (2

Betydning og bruk

Artikkelside

våg 4

substantiv intetkjønn

Opphav

av våge

Betydning og bruk

det å våge;
Artikkelside

våge

verb

Opphav

norrønt vága; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. sette på spill
    Eksempel
    • våge livet for å redde en annen;
    • den som intet våger, intet vinner;
    • det får våge seg – det får stå sin prøve, en får ta risikoen
  2. driste (seg til)
    Eksempel
    • våge seg opp på taket;
    • våge spranget;
    • ikke våge å protestere;
    • du kan bare våge!
  3. Eksempel
    • jeg våger 100 kroner
Artikkelside

spann 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt spann

Betydning og bruk

  1. rundt kar med bøyle til å bære i
    Eksempel
    • et spann med lokk;
    • et spann med melk
  2. om eldre forhold: enhet for skatteskyld
    Eksempel
    • et spann tilsvarer tre øre eller 72 merker
  3. om eldre forhold: vektenhet for korn
    Eksempel
    • et spann tilsvarer en halv våg som er cirka ni kilo

Faste uttrykk

  • i bøtter og spann
    i store mengder
Artikkelside

lunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnr

Betydning og bruk

  1. rund stokk til underlag for noe som skal slepes eller flyttes fram
    Eksempel
    • sette båten opp på lunnene
  2. stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
  3. stang til å løfte tømmer med;
  4. stokk som er underlag i gulv og bærer plankene;

Faste uttrykk

  • med lut og lunner
    med alt som hører til eiendommen;
    med lut og lunnende
    • gården er solgt med lut og lunner
Artikkelside

vektstang

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

stang som er bevegelig om et fast punkt og kan påvirkes av krefter;
Artikkelside

vik

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vík; av vike (1

Betydning og bruk

  1. mindre (ofte trang) innskjæring i strandlinjen, liten fjordarm, kil, våg (2
    Eksempel
    • viker og sund;
    • inne i vika
  2. noe som ligner en vik (1)
    Eksempel
    • munnvik;
    • ha store viker i hårgarden over tinningene
Artikkelside

vågehval, vågekval

substantiv hankjønn

Opphav

av våg (2

Betydning og bruk

bardehval med gulhvite barder og hvitt bånd over hver av luffene;
Balaenoptera acutorostrata
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

våg 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vág; samanheng med vege (2

Tyding og bruk

  1. stokk, spett eller liknande som ein bikkar over eit støttepunkt og nyttar som brekkstong (for å heve eller lyfte noko);
    Døme
    • få opp den store steinen med ei våg
  2. gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18 kg
    Døme
    • 1 våg = 36 pund
  3. (skål)vekt
Artikkelside

våg 2

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med våg (3

Tyding og bruk

bølgjegang (etter storm)
Døme
  • vågene vaska opp på stranda
Artikkelside

våg 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr

Tyding og bruk

smalt sjøstykke som skjer inn i landet;
Døme
  • segle ut vågen
Artikkelside

våg 4

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vágr; same opphav som våg (3

Tyding og bruk

Artikkelside

våg 5

substantiv inkjekjønn

Opphav

av våge (2

Tyding og bruk

det å våge noko;
Artikkelside

våge 2

våga

verb

Opphav

norrønt vága; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. setje på spel;
    Døme
    • våge livet for å kome dei til hjelp;
    • det lyt (el. får) våge seg med åkeren – det får gå som det kan
  2. driste (seg til), tore (3, 1), ha mot til
    Døme
    • våge seg opp på mønet;
    • våge (seg til) å protestere;
    • eg vågar ikkje å leggje ut i slikt vêr
  3. gå god for (ofte ironisk om noko(n) ein ikkje trur på eller liknande)
    Døme
    • det skal eg våge!
    • eg vågar (meg) han
  4. by fram, bruke som innsats;
    Døme
    • ho våga 100 kr;
    • eg skal våge om så mykje du vil
Artikkelside

vege 2

vega

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vega

Tyding og bruk

  1. fastsetje, finne ut vekta av
    Døme
    • helsesystera veg og måler høgda på alle skulebarna;
    • vege slaktet;
    • vege seg;
    • vege opp 5 kg poteter
    • i overført tyding:
      • vege fleire omsyn mot kvarandre
  2. ha ei viss vekt, tyngd
    Døme
    • pakka veg 2 kg;
    • vege over 70 kg
      • hennar meining veg tungt;
      • alle føremonene veg opp denne ulempa
  3. lyfte, heve med våg (1, 1)
    Døme
    • vege opp ein stein
  4. liggje ustøtt
    Døme
    • stokken ligg og veg

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • vege orda sine
    tenkje seg godt om før ein seier noko
Artikkelside

spann 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt spann

Tyding og bruk

  1. rundt kar, romfang med bøyel til å bere i
    Døme
    • blekkspann;
    • bærspann;
    • mjølkespann;
    • plastspann;
    • spann med lok;
    • spann og spade
  2. før: eining for skatteskyld
    Døme
    • eit spann svarer til tre øre el. 72 merker
  3. før: vekteining for korn
    Døme
    • eit spann svarer til ei halv våg som er om lag ni kilo
Artikkelside

spak 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med lågtysk spake ‘hjuleike’

Tyding og bruk

  1. (vekt)stong til å flytte eller lyfte noko med;
  2. stong, handtak til å regulere eller setje i funksjon ein reiskap(sdel), maskin, eit apparat eller liknande
    Døme
    • girspak;
    • flykapteinen sat sjølv ved spaken – styrte sjølv flyet;
    • spakane på ein gravemaskin

Faste uttrykk

  • bak spakane
    • med beteninga av eit fly eller anna køyretøy
      • min første gang bak spakane i eit fly
    • i musikk og film: med ansvar for miksebordet
      • bandet hadde ein dyktig lydteknikar bak spakane
Artikkelside

lunn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hlunnr

Tyding og bruk

  1. rund stokk til underlag for noko som skal slepast eller flyttast fram
    Døme
    • setje båten opp på lunnane
  2. stokk til underlag i (tømmer)stabel eller stakk
  3. stong til å lyfte tømmer med;
  4. stokk som er underlag i golv og ber plankane;

Faste uttrykk

  • med lut og lunnar
    med alt som høyrer til eigedomen;
    med lut og lunnende
    • garden er seld med lut og lunnar
Artikkelside
Side 1 av 3