Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

underretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å underrette;
opplysning, melding
Eksempel
  • få underretning om noe
Artikkelside

notis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘kunnskap, underretning’, av notus ‘bekjent’

Betydning og bruk

kort opptegnelse, kort melding
Eksempel
  • det stod en notis om ulykken i avisen

Faste uttrykk

  • ta notis av
    ense, bry seg om
Artikkelside

beskjed

substantiv hankjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

av lavtysk bescheit, av bescheden ‘skjelne’,

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få beskjed om noe;
    • gi beskjed om noe;
    • ta imot (en) beskjed til noen;
    • legge igjen (en) beskjed til noen;
    • vente på nærmere beskjed;
    • nå vil jeg ha beskjed!
  2. Eksempel
    • spør henne, for hun vet beskjed

Faste uttrykk

  • gi grei beskjed
    si sin mening rett ut
Artikkelside

informasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør informere

Betydning og bruk

det å informere;
opplysning, underretning
Eksempel
  • skaffe seg informasjon om noe;
  • gi informasjon om rettigheter
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

underretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å underrette;
Døme
  • få underretning om noko;
  • til underretning: kontoret er stengt kl. 11–12
Artikkelside

informasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør informere; frå latin

Tyding og bruk

det å informere;
opplysning, underretning
Døme
  • få informasjon om noko;
  • sende ut ytterlegare informasjon om saka
Artikkelside