Bokmålsordboka
underrette
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underrette | underretter | underretta | har underretta | underrett! |
| underrettet | har underrettet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| underretta + substantiv | underretta + substantiv | den/det underretta + substantiv | underretta + substantiv | underrettende |
| underrettet + substantiv | underrettet + substantiv | den/det underrettede + substantiv | underrettede + substantiv | |
| den/det underrettete + substantiv | underrettete + substantiv | |||
Opphav
etter tyskBetydning og bruk
gi beskjed om, informere
Eksempel
- underrette en om noe;
- holde seg underrettet;
- være dårlig underrettet