Bokmålsordboka
notis
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en notis | notisen | notiser | notisene |
Opphav
gjennom fransk; fra latin ‘kunnskap, underretning’, av notus ‘bekjent’Betydning og bruk
kort opptegnelse, kort melding
Eksempel
- det stod en notis om ulykken i avisen
Faste uttrykk
- ta notis avense, bry seg om