Avansert søk

22 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

underordne

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

sortere under;
føye etter;
gjøre avhengig av;
jamfør underordnet
Eksempel
  • underordne egne behov for familiens beste

Faste uttrykk

underkaste seg

Betydning og bruk

  1. tilpasse seg;
    Eksempel
    • underkaste seg samfunnets lover
  2. utsette seg for
    Eksempel
    • underkaste seg en medisinsk kur

underordne seg

Betydning og bruk

Eksempel
  • underordne seg autoritetene

innordne seg

Betydning og bruk

underordne seg, tilpasse seg;
Eksempel
  • han tar det som det kommer, og innordner seg

underkaste

verb

Opphav

trolig etter lavtysk

Betydning og bruk

utsette noen for
Eksempel
  • underkaste noen streng disiplin

Faste uttrykk

  • underkaste seg
    • tilpasse seg;
      underordne seg
      • underkaste seg samfunnets lover
    • utsette seg for
      • underkaste seg en medisinsk kur

innordne

verb

Opphav

etter tysk einordnen

Betydning og bruk

plassere inn i et system;
jamfør ordne (1)
Eksempel
  • detaljene må innordnes i helheten

Faste uttrykk

  • innordne seg
    underordne seg, tilpasse seg
    • han tar det som det kommer, og innordner seg

underordnet, underordna

adjektiv

Opphav

av underordne

Betydning og bruk

  1. som har en lavere stilling (uten særlig beslutningsmyndighet)
    Eksempel
    • ha en underordnet stilling
  2. som rangerer eller sorterer under (noe annet);
    Eksempel
    • være underordnet loven
  3. i språkvitenskap: som inngår som avhengig ledd i en større helhet
    Eksempel
    • leddsetninger er underordnede setninger
  4. mindre viktig
    Eksempel
    • spørsmålet er av underordnet interesse

subordinere

verb

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Betydning og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg en felles ledelse;
    det å holde orden;
    Eksempel
    • vise disiplin;
    • holde disiplin i klassen
  2. felt innenfor et fagområde eller en sport;
    jamfør gren (1, 4)
    Eksempel
    • geometri er en matematisk disiplin;
    • ta VM-gull i to forskjellige disipliner i roing

husmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húsmaðr

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: mann som får bruke et stykke jord av en gårdbruker mot visse plikter, særlig arbeidsplikt
  2. i overført betydning, særlig i flertall: folk som må underordne seg andre
    Eksempel
    • vi godtar ikke en avtale som gjør oss til husmenn i vårt eget land

Nynorskordboka 12 oppslagsord

underordne

underordna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

sortere under;
føye etter;
gjere avhengig av;
jamfør underordna
Døme
  • underordne eigne vurderingar eit overordna mål

Faste uttrykk

underkaste

underkasta

verb

Opphav

truleg etter lågtysk

Tyding og bruk

utsetje nokon for
Døme
  • underkaste nokon streng disiplin

Faste uttrykk

innordne

innordna

verb

Opphav

etter tysk einordnen

Tyding og bruk

plassere inn i eit system;
jamfør ordne (1)
Døme
  • innordne helsestellet under generalplanen

Faste uttrykk

  • innordne seg
    underordne seg, tilpasse seg
    • han greier å innordne seg alle forhold

underkaste seg

Tyding og bruk

tilpasse seg;
Døme
  • underkaste seg lovene

underordne seg

Tyding og bruk

Døme
  • underordne seg autoritetane

underordning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å underordne eller vere underordna
    Døme
    • underordning under ein leiar
  2. i språkvitskap: det å vere underordna (3);
    til skilnad frå sideordning (2)

underordna

adjektiv

Opphav

av underordne

Tyding og bruk

  1. som har eller gjeld ei lågare stilling (utan særleg avgjerdsmakt)
    Døme
    • ha ei underordna stilling
  2. som rangerer eller sorterer under (noko anna);
    Døme
    • vere underordna lova;
    • gruppa er underordna ein større samskipnad
  3. i språkvitskap: som er eit avhengig ledd i ein større heilskap
    Døme
    • undersetningar er underordna setningar
  4. mindre viktig
    Døme
    • eit underordna spørsmål;
    • vere av underordna verdi

subsumere

subsumera

verb

Opphav

av latin sub- og sumere ‘ta’; jamfør sub-

Tyding og bruk

samanfatte under noko;
klassifisere, underordne

innordne seg

Tyding og bruk

underordne seg, tilpasse seg;
Sjå: innordne
Døme
  • han greier å innordne seg alle forhold

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

  1. evne og vilje til å underordne seg reglar;
    det å halde orden;
    Døme
    • vise disiplin;
    • halde disiplin i klassa
  2. felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
    Døme
    • pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
    • skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten