Bokmålsordboka
underordne
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å underordne | underordner | underordna | har underordna | underordn!underordne! |
underordnet | har underordnet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
underordna + substantiv | underordna + substantiv | den/det underordna + substantiv | underordna + substantiv | underordnende |
underordnet + substantiv | underordnet + substantiv | den/det underordnede + substantiv | underordnede + substantiv | |
den/det underordnete + substantiv | underordnete + substantiv |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- sortere under;føye etter;gjøre avhengig av
Eksempel
- underordne egne ønsker (under) det felles beste
- refleksivt:
Eksempel
- underordne seg autoritetene
- som adjektiv i presens partisipp:
Faste uttrykk
- underordnende konjunksjonsubjunksjon, bindeord som innleder en underordnet setning (før: en av en særskilt gruppe konjunksjoner)