Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

ull

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt ull

Betydning og bruk

hår på eller av sau (og visse andre dyr)
Eksempel
- et plagg av ull
i sammensetninger: masse av hår, tråder eller fibrer
Eksempel
- bomull, myrull, stålull, treull

Faste uttrykk

av samme ulla
av samme (tvilsomme) slaget
de to partiene er av samme ulla
mye skrik og lite ull
- store anstrengelser uten nyttige resultater
- mye oppstyr uten særlig grunn

Artikkelside

hel 2, heil

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Betydning og bruk

ikke i stykker;
uskadd, i stand
Eksempel
- koppen er hel;
- buksa er like hel;
- strømpene er hele;
- det var ikke et helt egg igjen i kartongen
av samme materiale;
ublandet
Eksempel
- en genser i hel ull
i sin fulle størrelse;
udelt, uredusert, fullstendig
Eksempel
- et helt brød;
- en hel time;
- utslette en hel by;
- steke fisken hel;
- fortelle den hele og fulle sannhet
- brukt som substantiv:
  to halve er en hel
svær, stor, dugelig
Eksempel
- det er en hel evighet siden;
- en hel hærskare
ikke mindre enn
Eksempel
- det var hele 40 stykker av dem
brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
Eksempel
- helt sikkert;
- begynne helt forfra;
- bilen er helt ny;
- jeg er helt utkjørt;
- vente seg noe helt annet;
- temperaturen var helt nede i –30 °C

Faste uttrykk

det hele
alt sammen
hun var den drivende kraften bak det hele
en hel del
nokså mye eller mange
fullt og helt
fullstendig, aldeles;
fullt ut
satse fullt og helt på musikken
hel ved
- massivt tre
  sjekk om det er laminat eller hel ved
- helstøpt (2), solid (4) person eller produkt
  hun er hel ved
hel vegg
vegg uten dør eller vindu
hele tall
tall som ikke er brøker
helt gjennom
fullt ut, fullt og helt
det ble en helt gjennom vellykket kveld
helt ut
fullt ut, fullt og helt
dette er helt ut tilfredsstillende
i det hele tatt
- på mange måter;
  stort sett;
  i det store og hele
  det skjer i det hele tatt mye spennende for tiden
- i nektende uttrykk: på noen måte
  hun angret ikke i det hele tatt
i det store og hele
alt i alt, stort sett, jevnt over

Artikkelside

spinne

verb

Opphav

norrønt spinna

Betydning og bruk

lage tråd ved å tvinne sammen fibre (av ull, bomull, lin eller lignende)
Eksempel
- hun spant lingarn til renning
om edderkopp og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
Eksempel
- en edderkopp har spunnet et fint nett i gresset
i overført betydning: dikte opp, finne på;
jamfør oppspinn
Eksempel
- spinne sammen historier
i overført betydning: føre videre;
utvikle
Eksempel
- spinne videre på en idé
gå rundt uten å få feste;
komme i spinn
Eksempel
- bakhjulene spinner i søla;
- flyet spant flere ganger og gikk i sjøen
dure svakt;
surre (1, 1)
Eksempel
- motoren spant jevnt og fint

Faste uttrykk

nød lærer naken kvinne å spinne
når en er i en vanskelig situasjon, tvinges en til å finne en løsning
spinne silke på noe
få (økonomisk) fordel av noe
spinne silke på en tv-opptreden

Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; beslektet med dreie

Betydning og bruk

tynn snor av tekstil eller annet materiale
Eksempel
- træ tråd i nålen;
- spinne en tråd av ull
- - glødetråd
  - kobbertråd
  - ståltråd
  - sytråd
sammenheng i en historie, diskusjon, utvikling eller lignende;
jamfør rød tråd
Eksempel
- trekke tråder mellom ulike epoker;
- det var en klar og gjennomgående tråd i foredraget

Faste uttrykk

henge i en tynn tråd
om tiltak, prosjekt eller lignende: bare så vidt kunne berges
i tråd med
i samsvar med;
i henhold til, som følge av
leve i tråd med egne verdier;
vedtaket er helt i tråd med politikken for øvrig
knute på tråden
uoverensstemmelse mellom venner, kjærester, partnere eller lignende;
midlertidig uvennskap
det var knute på tråden mellom ektefellene;
knute på tråden mellom Norge og Sverige
lett på tråden
som har mange seksualpartnere;
promiskuøs
løs tråd
uoppklart omstendighet eller spor
drapsvåpenet er fremdeles en løs tråd;
etterforskningen har mange løse tråder
miste tråden
gå surr i et resonnement, en fortelling eller lignende
miste tråden i foredraget
på tråden
i andre enden i en telefonsamtale
ha farfar på tråden
samle trådene
sette sammen den overordnede sammenhengen i noe basert på mange forskjellige opplysninger
samle trådene i etterforskningen;
nemnda skal samle trådene i det komplekse spørsmålet
slå på tråden
ringe opp;
telefonere
ta opp tråden
begynne igjen med noe en har gjort tidligere
ta opp tråden fra forrige møte;
artisten tar opp tråden fra sin tidlige karriere;
ta opp tråden igjen med gamle venner
trekke i trådene
dirigere eller kontrollere noe i det skjulte
trekke i trådene i lokalmiljøet
uten en tråd
helt naken

Artikkelside

tre 3

verb

Opphav

av lavtysk treden; beslektet med trå (

Betydning og bruk

bevege seg med ett eller noen få skritt;
stige (2, 1), trå (4, 1)
Eksempel
- tre fram fra mørket;
- tre ut av skyggen;
- hun bad dem tre inn i salongen
bli virksom i;
begynne i
Eksempel
- han trer snart i tjeneste;
- senere trådte hun inn i stillingen igjen;
- de trådte i forbindelse med hverandre per brev
komme eller bli brukt i stedet for;
erstatte (2), avløse (1)
Eksempel
- tre i noens sted;
- syntetiske stoffer har i stor utstrekning trådt i stedet for ull og silke

Faste uttrykk

tre av
i militæret: løs opp og forlat geleddet
tre av!
soldatene fikk etter hvert tre av
tre/trå fram
- stige fram
  tre fram fra bakerste rad
- komme til syne;
  vise seg
  landskapet trer tydeligere fram når snøen smelter
tre/trå i kraft
bli gjort gjeldende
loven trer i kraft 1. oktober;
forbudet trådte i kraft etter nyttår
tre inn
- gå inn
  tre inn i lyset
- i militæret: forlate geleddet og gå inn i forlegningen
tre sammen
om styre, utvalg eller lignende: møtes og utøve sin funksjon
Stortinget trer sammen i oktober
tre støttende til
hjelpe til
i kriser behøver vi at noen trer støttende til
tre tilbake
trekke seg
partilederen trer tilbake før neste landsmøte
tre ut
- stige ut
  tre ut av huset
- trekke seg
  tre ut av styret
tre ut av kraft
opphøre å gjelde
loven trer ut av kraft ved årets slutt

Artikkelside

tel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, bunn’

Betydning og bruk

bunn (1, 3);
gulv (1)
bunn i vevd stoff (til forskjell fra broderi eller dekorasjon som er sydd på)
kort og fin ull innerst mot skinnet hos sau

Artikkelside

tekstilfiber

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

dyrehår, plantefiber eller syntetisk fiber som en framstiller garn og tråd av

Eksempel

de bruker naturlige tekstilfibre som ull, silke og bomull

Artikkelside

sefyrgarn

substantiv intetkjønn

Opphav

av sefyr

Betydning og bruk

løst tvinnet garn av fin ull

Artikkelside

av samme ulla

Betydning og bruk

av samme (dårlige) slaget;

Se: ull

Artikkelside

garn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt garn, beslektet med gǫrn ‘tarm’, trolig opprinnelig ‘snor av tarmer’

Betydning og bruk

tråd som er spunnet av ull, bomull, lin eller kunststoff
Eksempel
- farge garn;
- kjøpe strikkepinner og garn;
- brodere med rødt garn
- - bomullsgarn
  - brodergarn
nettformet fangstredskap, særlig til fiske
Eksempel
- fiske med garn;
- sette garn;
- ro ut for å trekke garn;
- få torsk i garnet;
- fisken spreller i garnet
- - drivgarn
  - sildegarn

Faste uttrykk

få i garnet
få i sin makt
gå i garnet
bli lurt
ha sine garn ute
prøve å fange eller få i sin makt
sitte i garnet
være i en fastlåst situasjon

Artikkelside

Nynorskordboka 102 oppslagsord

ull

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ull

Tyding og bruk

hår på eller av sau (eller visse andre dyr)
Døme
- angoraull;
- lammeull;
- saueull;
- klippe ulla av sauen;
- tråd, garn, klede av ull
masse av hår, trådar eller fibrar
Døme
- bomull;
- myrull;
- steinull;
- stålull;
- treull

Faste uttrykk

av same ulla
av same (tvilsame) slaget
ho er av same ulla som resten av familien
mykje skrik og lite ull
- mykje strev utan nyttig resultat
- mykje oppstyr utan særleg grunnlag

Artikkelside

tråd

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þráðr; samanheng med dreie

Tyding og bruk

tynn snor av tekstil eller anna materiale
Døme
- sy med nål og tråd;
- træ i tråden;
- spinne ein tråd av ull
- - bektråd
  - nylontråd
  - ståltråd
  - ulltråd
samanheng i ei historie, utvikling, ein diskusjon eller liknande;
jamfør raud tråd
Døme
- eg finn ingen tråd i framstillinga;
- nøste opp dei viktigaste trådane i historia

Faste uttrykk

henge i ein tynn tråd
om tiltak, prosjekt eller liknande: berre så vidt kunne bergast
i tråd med
i samvar med;
som følgje av
leve i tråd med eigne verdiar;
vedtaket er heilt i tråd med reglane
knute på tråden
usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
mellombels uvenskap
det er knute på tråden mellom familiane;
diplomatiske knutar på tråden
laus tråd
uoppklara omstende eller spor
drapsvåpenet er framleis ein laus tråd;
historia har mange lause trådar
lett på tråden
som har mange seksualpartnarar;
promiskuøs
miste tråden
gå surr i samanhengen
miste tråden i resonnementet
på tråden
i andre enden i ein telefonsamtale
ha mormor på tråden
samle trådane
setje saman den overordna samanhengen i noko basert på mange ulike opplysningar
forsøkje å samle trådane frå litteraturhistoria;
vi må få samla trådane i saka
slå på tråden
ringje opp;
telefonere
ta opp tråden
byrje att med noko ein har gjort tidlegare
ta opp tråden frå førre møte;
ta opp att tråden med den årlege teltturen
trekkje i trådane
dirigere eller kontrollere noko utan å ha ein synleg framskoten plass
trekkje i trådane i det kriminelle miljøet
utan ein tråd
heilt naken

Artikkelside

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

viljestyrke;
tiltaksevne;
godt to (2, 2);
jamfør tæl
hard, steinete grunn;
botn (4), golv (1)
botn i vove stoff (til skilnad frå broderi eller dekorasjon som er sydd på)
kort og fin ull inst mot skinnet hos sau

Artikkelside

tekstilfiber

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dyrehår, plantefiber eller syntetisk fiber som ein lagar garn og tråd av

Døme

kleda deira er framstilte av naturlege tekstilfibrar som ull og bomull

Artikkelside

sefyrgarn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sefyr

Tyding og bruk

laust tvinna garn av fin ull

Artikkelside

heil 1

adjektiv

Opphav

norrønt heill

Tyding og bruk

ikkje sund;
uskadd, i stand
Døme
- buksa er heil;
- egget er like heilt;
- vindauga er heile
av same materialet;
ublanda, usamansett
Døme
- heil ull
i full storleik;
udelt, uredusert, fullstendig
Døme
- eit heilt brød;
- han har det heile og fulle ansvaret for krisa
- brukt som substantiv
  to halve er ein heil
svær, stor, dugeleg
Døme
- ei heil mengd
ikkje mindre enn
Døme
- heimturen tok heile 15 timar
brukt som adverb: fullt ut, fullstendig, aldeles
Døme
- det er heilt sikkert;
- eg er heilt utsliten;
- dette er heilt etter min smak;
- temperaturen var heilt nede i –39 °C

Faste uttrykk

det heile
alt i hop
ha overoppsyn med det heile
ein heil del
nokså mykje eller mange
fullt og heilt
fullstendig, aldeles;
fullt ut
stille seg fullt og heilt bak leiaren
heil ved
- massivt tre
  ei list av heil ved
- heilstøypt (2), solid (4) person eller produkt
  slike folk er heil ved
heil vegg
vegg utan dør eller vindauge
heile tal
tal som ikkje er brøkar
heilt gjennom
fullt ut, fullt og heilt
han var heilt gjennom lygnaktig
heilt ut
fullt ut, fullt og heilt
teateret er heilt ut finansiert av staten
i det heile teke
- på mange måtar;
  stort sett;
  i det store og heile
  eg er i det heile teke litt forundra over denne avgjerda
- i nektande uttrykk: på nokon måte
  eg angrar ikkje i det heile teke
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over

Artikkelside

vere 3

vera

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

finnast, eksistere;
om person: leve
Døme
- det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
- det var ein gong ein konge;
- hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
- han er ikkje meir
halde til på ein stad;
opphalde seg;
kome
Døme
- ha ein stad å vere;
- dei var i utlandet;
- bli verande lenge på ein stad;
- eg skal vere der heile dagen;
- sommaren er her;
- vere ute ein augeblink;
- dei har vore på tur;
- eg er straks attende;
- han var nettopp innom
gå føre seg;
hende
Døme
- møtet er i neste veke;
- fredag i veka som var
stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
Døme
- vere saman om noko;
- ho var i femtiårsalderen;
- kvar er du i arbeidet?
(opphavleg) høyre heime;
kome frå
Døme
- eg er frå Moss;
- hytta var frå sekstitalet
bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
ikkje bli rørt eller gjort noko med
Døme
- det kan vere til i morgon;
- la dei vere i fred!
- brukt i konjunktiv (1):
  fred vere med deg!
fare fram;
stelle seg
Døme
- ein god måte å vere på;
- korleis er det med deg?
- det er som eg seier;
- vere for ei sak;
- vere imot eit framlegg;
- vere med på noko;
- ver så snill!
- brukt i konjunktiv (1)
  ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
vilje seie;
føre med seg
Døme
- ho har alltid visst kva arbeid er
brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
Døme
- eit ord er eit ord;
- ein amerikanar er ein amerikanar
brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
Døme
- vere eit barn;
- dei var arbeidarar;
- han var flygar;
- vere fleire om noko;
- vere frisk;
- ho var på gråten;
- dei var heldige;
- kjolen er raud;
- det var god kaffi!
- tråden var av ull;
- klokka er fem;
- vindauget er ope;
- straumen er på
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Døme
- det var Alf som sa det;
- det er torsk som er best;
- kva er det som står på?
- det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
jamfør ha (2, 13)
Døme
- dei var komne;
- ho er vakna;
- han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
- ho er nemnd;
- dei er sett;
- det var laga i går

Faste uttrykk

har vore
etter substantiv eller namn: tidlegare;
som var;
forkorta h.v.
statsråd har vore;
stortingspresident har vore
la vere
ikkje bry seg om;
halde seg unna;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere;
dei lét vere å reise
vere eller ikkje vere
- eksistere eller ikkje eksistere;
  overleve eller ikkje
  forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
- brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
  livsviktig sak;
  liv eller død
  skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
vere til
finnast, eksistere
vere ved
- vedgå (1), innrømme
  gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
- vere i ferd med;
  halde på (2)
  vi er ved å bli gamle

Artikkelside

spinne

spinna

verb

Opphav

norrønt spinna

Tyding og bruk

lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin eller liknande)
Døme
- spinne garn på handtein
om kongro og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
Døme
- kongroer hadde spunne tette nett i trea
i overført tyding: dikte opp, finne på;
jamfør oppspinn
Døme
- spinne i hop ei forteljing
i overført tyding: føre vidare;
utvikle
Døme
- spinne vidare på ein idé
gå rundt (utan å få feste);
kome i spinn
Døme
- bilhjula spinn i søla;
- flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
dure veikt;
surre (1, 1)
Døme
- motoren spann jamt og fint

Faste uttrykk

naud lærer naken kvinne å spinne
ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
spinne silke på noko
få (økonomisk) føremon av noko
spinne silke på eit populistisk standpunkt

Artikkelside

skrik

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å skrike (, 1);

lyd av skriking

Døme

skrik og skrål;
setje i eit skrik

- fugleskrik
- ungeskrik

Faste uttrykk

mykje skrik og lite ull
- mykje strev utan nyttig resultat
- mykje oppstyr utan særleg grunnlag
siste skrik
nyaste moten
rysjar og volangar er siste skrik frå Paris

Artikkelside

mykje 1

adjektiv

Opphav

av mykjen; jamfør meir og mest

Tyding og bruk

som finst i stor mengd eller i sterk grad
Døme
- mykje bær;
- mykje snø;
- mykje arbeid;
- setje mykje pris på noko;
- blir det mykje bry for deg?
- det fekk du ikkje mykje glede av
brukt som substantiv: stor mengd, stor del (av);
mange (ting)
Døme
- ha mykje å gjere;
- dobbelt så mykje;
- ho seier ikkje så mykje;
- det fekk du ikkje mykje att for;
- kor mykje kostar genseren?
- kor mykje er klokka?
- mykje av pengane var borte
brukt som adverb: i høg grad;
sterkt, ofte
Døme
- arbeide mykje;
- ete for mykje;
- det varierer mykje;
- vi omgåst mykje;
- takk så mykje!
- han har vore her mykje i det siste
brukt framfor adjektiv og adverb: i høg grad, svært
Døme
- mykje stor;
- mykje meir;
- eg vil mykje heller vere heime
brukt i streng og irettesetjande tiltale
Døme
- no kjem du, så mykje du veit det!

Faste uttrykk

for mykje av det gode
for stor mengd av noko som i utgangspunktet er ynskeleg
for mykje og for lite skjemmer alt
det er aldri bra med for mykje eller for lite av noko
gjere mykje av seg
gjere seg svært synleg
dei gjer mykje av seg i nabolaget
ha mykje å seie
vere viktig, ha stor innverknad, spele ei stor rolle
mangt og mykje
mange ulike ting
dei prata om mangt og mykje
mykje godt
om eldre forhold: nest beste skulekarakter;
forkorta M
mykje skrik og lite ull
- mykje strev utan nyttig resultat
- mykje oppstyr utan særleg grunnlag
mykje til kar
svært til kar, ein grepa kar
mykje vil ha meir
har ein oppnådd mykje, vil ein ofte ha meir
så mykje meir som
særleg fordi
så mykje som
brukt saman med nekting: eingong (3)
ho kasta ikkje så mykje som eit blikk på han

Artikkelside

Side 1 av 11

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 76 oppslagsord

ull

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

hel 2II, heil

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

spinne

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tråd

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tre 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tel

Opphav

Betydning og bruk

tekstilfiber

Betydning og bruk

Eksempel

sefyrgarn

Opphav

Betydning og bruk

av samme ulla

Betydning og bruk

garn

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 102 oppslagsord

ull

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

tråd

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

tel

Opphav

Tyding og bruk

tekstilfiber

Tyding og bruk

Døme

sefyrgarn

Opphav

Tyding og bruk

hel 2, heil

tre 3

heil 1

vere 3

mykje 1