Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Bokmålsordboka
14
oppslagsord
trone
2
II
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
sitte og ruve,
dominere
Eksempel
han
tronet
ved enden av bordet
;
fjellet
troner
over dalen
Artikkelside
trone
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gresk
‘stol, trone’
Betydning og bruk
kostbar, utsmykket stol (plassert på en forhøyning) for høytstående person, regjerende fyrste, pave
eller lignende
,
særlig
i overført betydning
:
i religiøst språk
:
Eksempel
for
tronen
–
foran Gud (på dommedag)
Faste uttrykk
bestige tronen
overta posisjon som
monark
sitte på tronen
ha posisjon som
monark
;
regjere
Artikkelside
bestige tronen
Betydning og bruk
overta øverste fyrstelige tittel og myndighet i et land
;
Sjå:
trone
Artikkelside
sitte på tronen
Betydning og bruk
ha kongstittel og kongsmakt
;
Sjå:
trone
Artikkelside
tronarving
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
arving til en
trone
(
1
I
, 1)
Artikkelside
tronfølge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Thronfolge
;
av
følge
(
1
I)
Betydning og bruk
rett
(
2
II)
til å overta trone
Eksempel
prinsen frasa seg
tronfølgen
rekkefølge for tronarvinger
Eksempel
hun er nummer sju i
tronfølgen
Artikkelside
tronhimmel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Thronhimmel
Betydning og bruk
lite tak over
trone
(
1
I)
Artikkelside
kongetrone
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
en konges
trone
(
1
I
, 1)
kongemakt
(1)
Faste uttrykk
sitte på kongetronen
ha kongemakten
Artikkelside
suksedere
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
egentlig
‘gå inn under’
Betydning og bruk
følge etter, avløse (i embete, på trone
eller lignende
)
Artikkelside
pretendent
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
jamfør
pretendere
Betydning og bruk
person som gjør krav på noe, særlig om person som gjør krav på en trone
;
jamfør
tronpretendent
Artikkelside
Nynorskordboka
17
oppslagsord
trone
2
II
trona
verb
Vis bøying
Opphav
av
trone
(
1
I)
Tyding og bruk
sitje og ruve (høg og brei)
Døme
trone ved enden av bordet
Artikkelside
trone
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
gresk
‘stol’
Tyding og bruk
gild, opphøgd stol som sete for høgtståande person, regjerande fyrste, pave
eller liknande
Døme
kongetrone
;
stå for Guds trone
–
på dommedag
(bilete på) stilling
eller
mynde som øvste fyrste i eit land
Døme
ta over trona etter faren
;
kome på trona
Faste uttrykk
sitje på trona
ha posisjon som
monark
;
regjere
Artikkelside
sitje på trona
Tyding og bruk
regjere
;
Sjå:
trone
Artikkelside
kongehus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
personar av kongeslekt som har arverett til ei trone
Døme
høyre til kongehuset
Artikkelside
kongetrone
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
trone
(
1
I
, 1)
til ein konge
kongemakt
(1)
Faste uttrykk
sitje på kongetrona
ha kongemakta
Artikkelside
pretendent
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
pretendere
Tyding og bruk
person som gjer krav på noko, særleg om person som gjer krav på ei trone
;
jamfør
tronpretendent
Artikkelside
baldakin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
baldikin
‘silketøy frå Bagdad’
;
av
namnet
Baldak
, nytta i mellomalderen på byen Bagdad
Tyding og bruk
(utsmykka)
tak
(
1
I
, 1)
over trone, altar, seng, inngang eller liknande
Døme
himmelseng med baldakin
koppeforma
kapsel
av plast eller metall som dekkjer opphenget til ei taklampe
Døme
lampe med tulipanforma baldakin i messing
Artikkelside
abdisere
abdisera
verb
Vis bøying
Uttale
abdiseˊre
Opphav
av
latin
abdicare
, av
ab
‘frå’ og
dicare
‘gjere kjent, tileigne, (inn)vie’
Tyding og bruk
gje avkall på
trone
(
1
I
, 1)
gå av frå ei leiarstilling
Artikkelside
detronisere
detronisera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
latin
thronus
;
frå
gresk
thronos
‘trone’
Tyding og bruk
støyte frå trona
;
avsetje
(1)
Døme
kongen vart detronisert
i overført tyding: ta leiarstillinga frå
Døme
bli detronisert av den hardaste konkurrenten
brukt som adjektiv
ein detronisert skikonge
Artikkelside
tronkrevjar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som gjer krav på (å overta) ei
trone
(
1
I
, 2)
;
tronfylgjar
,
kongsemne
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100