Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
34 treff

Bokmålsordboka 16 oppslagsord

trone 2

verb

Opphav

av trone (1

Betydning og bruk

sitte og ruve (høy og bred);
være dominerende plassert
Eksempel
  • han tronet ved enden av bordet;
  • fjellet troner over dalen;
  • restauranten troner øverst på lista over anbefalte spisesteder
Artikkelside

trone 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra gresk ‘stol, trone’

Betydning og bruk

  1. kostbar, utsmykket (og opphøyd) stol for høytstående person, regjerende monark, pave eller lignende
    Eksempel
    • en trone med armlener utformet som to løver;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller autoritet som øverste statsoverhode;
    Eksempel
    • være nummer to i arverekken til den britiske tronen;
    • partiet forsøker å gjenerobre tronen
  3. ledende eller dominerende posisjon (i idrett eller annen konkurransesituasjon)
    Eksempel
    • langdistanseløperen er i ferd med å forlate tronen

Faste uttrykk

  • bestige tronen
    overta posisjon som monark
  • sitte på tronen
    ha posisjon som monark;
    regjere
Artikkelside

bestige tronen

Betydning og bruk

overta posisjon som monark;
Se: trone
Artikkelside

sitte på tronen

Betydning og bruk

ha posisjon som monark;
regjere;
Se: trone
Artikkelside

kongetrone

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

Faste uttrykk

  • sitte på kongetronen
    ha kongemakten
Artikkelside

tronstol

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

Artikkelside

tronkrever

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjør krav på (å overta) en trone (1, 2);
Artikkelside

tronpretendent

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som gjør krav på (å overta) en trone (1, 2);
Artikkelside

tronsal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sal med en trone (1, 1)
Artikkelside

tronhimmel

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Thronhimmel

Betydning og bruk

lite tak over en trone (1, 1);
Artikkelside

Nynorskordboka 18 oppslagsord

trone 2

trona

verb

Opphav

av trone (1

Tyding og bruk

sitje og ruve (høg og brei);
vere dominerande plassert
Døme
  • trone ved enden av bordet;
  • eiketreet tronar over torget;
  • Stord tronar øvst på tabellen
Artikkelside

trone 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk ‘stol’

Tyding og bruk

  1. gild, utsmykka (og opphøgd) stol som sete for høgtståande person, regjerande monark, pave eller liknande
    Døme
    • ei trone med løveforma sidestykke;
    • stå for Guds trone
  2. stilling eller mynde som øvste statsoverhovud;
    Døme
    • kronprinsen tok over trona etter faren;
    • vippe dei borgarlege partia ned frå trona
  3. dominerande posisjon i idrett eller annan konkurransesituasjon
    Døme
    • den norske løparen tok over trona

Faste uttrykk

  • sitje på trona
    ha posisjon som monark;
    regjere
Artikkelside

kongetrone

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • sitje på kongetrona
    ha kongemakta
Artikkelside

tronsal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sal med ei trone (1, 1)
Artikkelside

sitje på trona

Tyding og bruk

ha posisjon som monark;
regjere;
Sjå: trone
Artikkelside

tronpretendent

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som gjer krav på (å overta) ei trone (1, 2);
Artikkelside

tronkrevjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som gjer krav på (å overta) ei trone (1, 2);
Artikkelside

suksedere

suksedera

verb

Opphav

av latin succedere, opphavleg ‘gå inn under’

Tyding og bruk

løyse av (i eit embete, på ei trone eller liknande);
følgje etter
Artikkelside

tronstol

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Artikkelside

tronhimmel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

lite tak over ei trone (1, 1);
Artikkelside
Side 1 av 2