Bokmålsordboka
trone 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trone | troner | trona | har trona | tron! |
| tronet | har tronet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trona + substantiv | trona + substantiv | den/det trona + substantiv | trona + substantiv | tronende |
| tronet + substantiv | tronet + substantiv | den/det tronede + substantiv | tronede + substantiv | |
| den/det tronete + substantiv | tronete + substantiv | |||
Betydning og bruk
sitte og ruve, dominere
Eksempel
- han tronet ved enden av bordet;
- fjellet troner over dalen