Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

treff

substantiv intetkjønn

Opphav

av treffe

Betydning og bruk

  1. det å ramme eller treffe (2)
    Eksempel
    • hun skjøt, og det ble treff
  2. Eksempel
    • møtes ved et merkelig treff
  3. ofte i sammensetninger: det å møtes eller treffes, sammenkomst, møte
    Eksempel
    • pensjonisttreff, ungdomstreff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

treffe

treffa

verb

Opphav

tysk treffen; same opphav som drepe

Tyding og bruk

  1. kome i samband med;
    Døme
    • treffe kvarandre i utlandet;
    • ho trefte dei ikkje heime;
    • ho er vanskeleg å treffe i kontortida;
    • han trefte på mykje rart under oppryddinga
  2. nå, finne målet;
    Døme
    • treffe midt i blinken;
    • snøballen trefte glasruta;
    • soldaten var treft
  3. hende tilfeldig eller uventa;
    bere til;
    Døme
    • det trefte seg slik at dei fekk reise i lag

treff

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av treffe

Tyding og bruk

  1. det å treffe (2)
    Døme
    • ho skaut og det vart treff
  2. tilfeldig møte;
    Døme
    • møtast ved eit merkeleg treff
  3. det å møtast, treffast;
    Døme
    • ungdomstreff;
    • reise på treff