Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
109 treff

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

trang 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þrǫng; av trang (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • føle, ha trang til noe
  2. foreldet: det å trenge, særlig økonomisk hjelp
    Eksempel
    • stjele av trang
Artikkelside

trang 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrǫngr

Betydning og bruk

  1. smal, snever, som har (for) liten plass
    Eksempel
    • en trang dal;
    • trange bukser;
    • trangt om plassen, saligheten;
    • bo trangt
  2. innskrenket, småskåren
    Eksempel
    • en trang horisont;
    • småbyens trange forhold
  3. Eksempel
    • trange kår;
    • ha det trangt økonomisk

Faste uttrykk

  • trang fødsel
    vanskelig begynnelse
    • foretaket hadde en trang fødsel
Artikkelside

gjel 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt gil

Betydning og bruk

trang og dyp kløft i berg eller fjell
Eksempel
  • elven skjærer seg ned i et dypt gjel;
  • innerst i gjelet stuper et fossefall
Artikkelside

klø etter

Betydning og bruk

ha sterk trang til;
Sjå: klø
Eksempel
  • klø etter å komme seg av gårde
Artikkelside

henfalle til

Betydning og bruk

gi etter for en trang, last eller lignende;
Sjå: henfalle
Eksempel
  • henfalle til sentimentalitet;
  • henfalle til gamle synder
Artikkelside

trang fødsel

Betydning og bruk

vanskelig begynnelse;
Sjå: fødsel, trang
Eksempel
  • foretaket hadde en trang fødsel
Artikkelside

ligge på hjertet

Betydning og bruk

ha trang til å tale om;
Sjå: hjerte
Artikkelside

beherske seg

Betydning og bruk

kontrollere sine følelser, sin trang eller lignende;
legge bånd på seg;
styre seg;
Eksempel
  • hun fikk lyst til å rope, men behersket seg
Artikkelside

ødeleggelseslyst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trang til å ødelegge, glede ved å ødelegge
Artikkelside

vinnesyke, vinnesjuke

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sykelig trang, strebing etter vinning, penger
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

røyrfløyte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. fløyte (1, 1) av samanbundne røyr med ulike lengder;
  2. orgelpipe med trang, røyrforma opning som gjev tonen ein lys, karakteristisk klang
Artikkelside
Side 1 av 11