Bokmålsordboka
ustoppelig
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| ustoppelig | ustoppelig | ustoppelige | ustoppelige |
Значення та вживання
- uten avbrudd eller pause;
Приклад
- en ustoppelig strøm av ord;
- høre en ustoppelig larm fra gata
- brukt som adverb:
- snakke ustoppelig
- som en ikke kan forhindre eller verge seg mot
Приклад
- kjenne en ustoppelig trang til å skrike;
- angrepsspilleren har vært ustoppelig de siste kampene