Nynorskordboka
panfløyte
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei panfløyte | panfløyta | panfløyter | panfløytene |
Opphav
frå gresk mytologi; etter namnet til skogguden PanTyding og bruk
fløyte (1, 1) av samanbundne røyr med ulike lengder;