Avansert søk

75 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. det som særlig muntlig blir videreført fra generasjon til generasjon, for eksempel folkeminner, sagn og troer;
    jamfør folklore (1)
    Eksempel
    • ifølge tradisjonen er haugen en jernaldergrav;
    • julemarkedet har lange tradisjoner
  2. sed og skikk;
    hevdvunnen sedvane
    Eksempel
    • det ble tradisjon å møtes første lørdag i måneden;
    • julefeiringen rommer tradisjoner fra hedensk tid;
    • tradisjonen tro satt de oppe hele valgnatta;
    • for mange er det tradisjon å gå i kirken julaften
  3. overlevert kunnskap om et fagområde;
    Eksempel
    • hans dikttolkning skapte tradisjon

sulamitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet Sulammit i eldre oversettelse av Høysangen (6,13), i kristen tradisjon tolket som ‘hele den kirstne menigheten’

Faste uttrykk

  • hele sulamitten
    alt sammen, hele hurven

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra middelalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være i minoritet
  2. gruppe som utgjør et mindretall av folket i et land
    Eksempel
    • etniske minoriteter;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner

kabal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk cabale; fra hebraisk kabbala, opprinnelig ‘tradisjon, overlevering’

Betydning og bruk

  1. kortspill for én person der målet er å legge alle kortene i en bestemt orden
    Eksempel
    • legge kabal
  2. i overført betydning: innviklet situasjon som en må ordne opp i
    Eksempel
    • bemanning i skolen er en vanskelig kabal

Faste uttrykk

  • få kabalen til å gå opp
    • lykkes i å fullføre kabalen slik at alle kortene ligger i en bestemt orden
    • ordne opp i en sammensatt og innviklet situasjon
      • slutte i jobben for å få kabalen til å gå opp hjemme

bære 1

verb

Opphav

norrønt bera; samme opprinnelse som latin ferre ‘bære’

Betydning og bruk

  1. holde noe oppe (og bevege seg framover med det)
    Eksempel
    • bære et brett;
    • han bar en koffert;
    • bære et barn til dåpen;
    • slite og bære tungt;
    • jeg kom bærende på store poser
  2. føre, holde (særlig en kroppsdel på en viss måte)
    Eksempel
    • bære hodet høyt
  3. ha på seg;
    gå med
    Eksempel
    • bære bunad;
    • bære sin hatt som en vil
  4. holde oppe, i virksomhet
    Eksempel
    • bøndene bar kulturen i bygdene
  5. Eksempel
    • bære hat til noen;
    • bære på store planer
  6. tåle trykket eller tyngden av
    Eksempel
    • isen bar ikke;
    • det skal god rygg til å bære gode dager
  7. lide under
    Eksempel
    • bære på en sorg;
    • bære på en smerte
  8. Eksempel
    • kua skal bære i høst

Faste uttrykk

  • bære av
    dreie av (fra vinden)
  • bære barn under beltet
    være gravid
  • bære bud om
    varsle
    • bære bud om bedre tider
  • bære fram
    framføre
  • bære frukt
    også i overført betydning: gi resultater
  • bære i seg
    inneholde
  • bære løs
    begynne, ta til
    • snart bærer det løs med julehandel
  • bære noen på hendene
    verne noen mot alt vondt og ubehagelig;
    forkjæle
  • bære oppe
    • holde ved like
      • bære oppe en tradisjon
    • være bærende kraft i noe
      • forestillingen ble båret oppe av skuespillerens prestasjon
  • bære over med
    vise forsonlighet og tålmodighet med; jamfør overbærende
  • bære seg
  • bære seg at
    te seg
    • hvordan skal en bære seg at for å få visum?
    • hun bar seg at som en gal
  • bære til
    gå til, hende
  • det får bære eller briste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    også i overført betydning: det var bare så vidt det gikk

ubrutt

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke er avbrutt;
sammenhengende
Eksempel
  • en ubrutt tradisjon

tradisjonell

adjektiv

Betydning og bruk

som følger en viss tradisjon (2);
hevdvunnen
Eksempel
  • feiringen skjedde i tradisjonelle former

sunna

substantiv hankjønn

Opphav

fra arabisk ‘vei, livsførsel, tradisjon’

Betydning og bruk

del av islamsk lov som bygger på det profeten Muhammed sa og gjorde;
jamfør sunniislam

spenningsforhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • stå i et spenningsforhold mellom tradisjon og nyskaping;
  • et økt spenningsforhold mellom nabolandene

nasjonal minoritet

Betydning og bruk

folkegruppe med lang historisk tilknytning til et land som staten har forpliktet seg til å støtte i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk;
Sjå: minoritet
Eksempel
  • nasjonale minoriteter i Norge er jøder, romanifolk/tatere, rom, kvener og skogfinner

Nynorskordboka 39 oppslagsord

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå generasjon til generasjon, til dømes folkeminne, segner og truer;
    jamfør folklore (1)
    Døme
    • etter tradisjonen var haugen ei vikinggrav;
    • eit område med rike tradisjonar
  2. sed og skikk;
    hevdvunnen sedvane
    Døme
    • for mange er det tradisjon å gå i kyrkja på dei store høgtidene;
    • julefeiringa er ein gammal tradisjon;
    • tradisjonen tru vekte russen lærarane om morgonen 17. mai;
    • somme rettsavgjerder må byggje på tradisjon
  3. overlevert kunnskap om eit fagområde;
    Døme
    • dikttolkingane hennar skapte tradisjon

sulamitt

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Sulammit i eldre omsetjing av Høgsongen (6,13), i kristen tradisjon uttydd som ‘heile den kristne kyrkjelyden’

Faste uttrykk

  • heile sulamitten
    alt i hop, heile hurven

pare

para

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Tyding og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Døme
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Døme
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Døme
    • tradisjon para med eleganse

Faste uttrykk

  • pare beina
    • bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    • gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

minoritet

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå mellomalderlatin minoritas; av latin minor ‘mindre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i minoritet
  2. gruppe som utgjer eit mindretal av folket i eit land
    Døme
    • etniske minoritetar;
    • den kurdiske minoriteten i Tyrkia

Faste uttrykk

  • nasjonal minoritet
    folkegruppe med lang historisk tilknyting til eit land som staten har forplikta seg til å stø i arbeidet med å ta vare på tradisjon, religion, kultur og språk
    • nasjonale minoritetar i Noreg er jødar, romanifolk/taterar, romar, kvener og skogfinnar

kabal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk cabale; frå hebraisk kabbala opphavleg ‘tradisjon, overlevering’

Tyding og bruk

  1. kortspel for éin person der målet er å leggje alle korta i ei viss rekkjefølgje
    Døme
    • leggje kabal
  2. i overført tyding: innvikla situasjon som ein må ordne opp i
    Døme
    • den vanskelege lokalpolitiske kabalen

Faste uttrykk

  • få kabalen til å gå opp
    • lykkast i å fullføre kabalen slik at alle korta ligg i ei viss rekkjefølgje
    • ordne opp i ein samansett og innvikla situasjon
      • slutte i jobben for å få kabalen til å gå opp heime

folkemunn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

munnleg tradisjon
Døme
  • visa lever enno på folkemunn

Faste uttrykk

  • på folkemunne
    • i folk sitt slarv (2, 2), sladder (1)
      • kome på folkemunne
    • i vanleg omtale
      • stadnamna lever på folkemunne;
      • på folkemunne blir ho kalla ‘Maggen’

dato

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘(det) som er gjeve’, bøyingsform av datum

Tyding og bruk

  1. (nummer for) viss dag (i månaden)
    Døme
    • på same dato;
    • ein passande dato;
    • datoen i dag;
    • seie ein eksakt dato;
    • finne ein endeleg dato til arrangementet;
    • oppgje stad og dato
  2. tid for opphav (1)
    Døme
    • problemet er ikkje av ny dato;
    • ein tradisjon av gammal dato

Faste uttrykk

  • dags dato
    i dag
    • per dags dato;
    • til dags dato har det ikkje hendt;
    • avtalen gjeld frå dags dato
  • gå ut på dato
    • gå over haldbarheitsdatoen
      • vara har gått ut på dato;
      • ete mat som har gått ut på dato;
      • denne mjølka er utgått på dato
    • bli foraldra, gammaldags eller avleggs
      • meiningar som har gått ut på dato;
      • togskjenene har for lengst gått ut på dato;
      • dette systemet er utgått på dato
  • setje ein dato
    bestemme kva dag noko skal skje
    • setje ein dato for bryllaupet;
    • arrangøren har ikkje sett ein dato enno

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    • jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    • svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk

sunna

substantiv hankjønn

Opphav

frå arabisk ‘veg, livsførsel, tradisjon’

Tyding og bruk

del av islamsk lov som byggjer på det profeten Muhammed sa og gjorde;
jamfør sunniislam

ubroten

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er avbroten;
samanhengande
Døme
  • ein ubroten tradisjon