fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
ord som kan bøyes i tid (tempus) og fungere som verbal (1I), og som oftest betegner en handling, tilstand eller tilstandsendring
Приклад
‘skrive’ er et verb;
verbets tider;
transitive og intransitive verb
Фіксовані вирази
durativt verb
verb som uttrykker at verbalhandlingen varer ved
‘å holde’ er et durativt verb
løst sammensatt verb
verb der partikkel (2) og verb skrives hver for seg, for eksempel ‘slå av’ til forskjell fra ‘avslå’
refleksivt verb
verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’
resiprokt verb
verb med endelse ‘-s’ som betegner en handling som inkluderer to eller flere
verbene ‘slåss’ og ‘møtes’ er resiproke verb
sterke verb
i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen; til forskjell frasvake verb
'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
svake verb
verb som får bøyingsendelse i preteritum; til forskjell frasterke verb
verbalform som vanligvis uttrykker nåtid eller det som alltid gjelder, for eksempel ‘jeg går nå’, ‘jeg går ut hver dag’, ‘jorda går rundt sola’
brukt om framtid, for eksempel ‘vi reiser i morgen’
Фіксовані вирази
historisk presens
presens brukt om handling eller tilstand i fortiden, for eksempel ‘da vi endelig er framme, oppdager vi at vi har glemt nøkkelen’
presens futurum
verbalform brukt til å uttrykke en framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og hovedverbet i infinitiv, for eksempel ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kommer til å reise i morgen’
presens futurum perfektum
verbalform som angir at noe er avsluttet eller foregår før et tidspunkt i framtiden, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘ville’ eller ‘komme til å’ og perfektum av hovedverbet med hjelpeverbene ‘ha’ eller ‘være’, for eksempel ‘vi vil være reist’, ‘vi skal ha reist’
presens partisipp
infinitt (2II, 2) verbalform med endelsen ‘-ende’ som viser at handlingen foregår samtidig med det finitte (2II) verbet i setningen, for eksempel ‘han kom gående’
brukt som adjektiv, for eksempel ‘sovende’ i ‘en sovende person’
presens perfektum
verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovedverbet i perfektum partisipp, for eksempel ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’
fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’
Фіксовані вирази
historisk presens
presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
presens futurum
verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
presens futurum perfektum
verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
presens partisipp
infinitt (2II, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2II) verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
presens perfektum
verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’