Avansert søk

142 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; fra gresk av tekhne ‘kunst, ferdighet’

Betydning og bruk

  1. måte å gå fram på når en skal lage noe eller få maskiner til å virke;
    arbeidsmetode;
    framgangsmåte
    Eksempel
    • utvikle nye teknikker for å bygge mer miljøvennlig;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk ferdighet eller framgangsmåte i håndverk, sport eller lignende;
    håndlag, ferdighet, grep (4)
    Eksempel
    • det mangler noe ved spillernes teknikk;
    • lære en ny teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakerne kan velge om de vil skøyte (3, 2) eller bruke klassisk stil

fri teknikk

Betydning og bruk

konkurranse i langrenn der deltakerne kan velge om de vil skøyte (3, 2) eller bruke klassisk stil;

teleteknikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for teknikk som omfatter overføring av bilder, lyd, tegn eller lignende

tekno-

prefiks

Opphav

fra gresk, av teknikk

Betydning og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjelder teknikk (1);
i ord som teknokrat og teknologi

teknisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk og tysk; fra latin; jamfør teknikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder teknikk (1);
    som gjelder metodikk som gjør at noe lages, utføres eller at noe virker
    Eksempel
    • det var en teknisk feil i det elektriske anlegget;
    • tekniske hjelpemidler kan lette hverdagen
  2. som har med teknikk (2) eller innøvde praktiske ferdigheter å gjøre
    Eksempel
    • det var en dårlig teknisk framførelse;
    • en utrolig teknisk pianist;
    • denne øvelsen i friidrett er svært teknisk
  3. som gjelder formelle krav eller forutsetninger;
    praktisk
    Eksempel
    • det var teknisk umulig å komme fram i tide;
    • teknisk sett kan du først begynne i jobben neste måned;
    • det er teknisk korrekt at du kan bruke alle pengene, men det betyr ikke at du burde gjøre det

Faste uttrykk

  • teknisk knockout
    det at en bokser dømmes ute av stand til å fortsette kampen

tekniker

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av teknikk

Betydning og bruk

  1. fagperson med teknisk utdanning og som arbeider med de tekniske delene av et fag eller yrke;
    jamfør ingeniør
  2. person som utfører noe med stor praktisk dyktighet
    Eksempel
    • av de store pianistene er dette den største teknikeren

tek

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av teknikk

Betydning og bruk

(oppøvd) evne til å gjøre noe;
Eksempel
  • artistene har god tek på musikk;
  • dataspill fikk hun raskt teken på;
  • jeg har helt mistet teken

tempera

substantiv hankjønn

Opphav

av latin temperare

Betydning og bruk

instruere

verb

Opphav

fra latin ‘bygge, ordne, innrette, undervise’

Betydning og bruk

  1. gi opplæring;
    Eksempel
    • de ble instruert i bruk av en ny maskin;
    • treneren instruerer skihopperne i rett teknikk;
    • han instruerer i gammeldans
  2. gi pålegg om
    Eksempel
    • bli instruert om hva en skal gjøre

blendende

adjektiv

Opphav

av blende (2

Betydning og bruk

  1. skinnende, strålende
    Eksempel
    • en blendende skjønnhet;
    • blendende sollys
    • brukt som adverb:
      • blendende hvit;
      • blendende vakker
  2. imponerende
    Eksempel
    • blendende fotball;
    • blendende teknikk
    • brukt som adverb:
      • vi er blendende gode

Nynorskordboka 73 oppslagsord

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; frå gresk av tekhne ‘kunst, dugleik’

Tyding og bruk

  1. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, arbeidsmetode
    Døme
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk dugleik eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport eller liknande;
    handlag, dugleik, grep (4)
    Døme
    • lære ein ny teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil

fri teknikk

Tyding og bruk

konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil;
Sjå: teknikk

teleteknikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

samnemning for teknikk som omfattar overføring av bilete, lyd, teikn eller liknande

tekno-

prefiks

Opphav

frå gresk; av teknikk

Tyding og bruk

prefiks (1) brukt i ord som gjeld teknikk (1);
i ord som teknokrat og teknologi

teknisk

adjektiv

Opphav

gjennom fransk og tysk, frå latin; jamfør teknikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld teknikk (1);
    som gjeld metodikken som gjer at noko blir laga, blir utført eller at noko verkar
    Døme
    • den tekniske utviklinga skjer fort;
    • ein teknisk feil var årsaka til straumbrotet
  2. som gjeld teknikk (2) eller innøvd praktisk dugleik
    Døme
    • teknisk sett var det bra;
    • ein teknisk fotballspelar;
    • det er teknisk uråd å få det til
  3. som gjeld formelle krav eller føresetnader;
    praktisk
    Døme
    • teknisk er det mogleg, men juridisk tilrår eg det ikkje;
    • teknisk sett er han framleis tilsett, sjølv om han forlét stillinga si førre veke

Faste uttrykk

  • teknisk knockout
    det at ein boksar blir dømt ute av stand til å halde fram med kampen

teknikar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk; av teknikk

Tyding og bruk

  1. fagperson med teknisk utdanning og som gjer dei tekniske delane av eit fag eller yrke;
    jamfør ingeniør
  2. person som utfører noko med stor praktisk dugleik
    Døme
    • som fotballspelar er han ein glimrande teknikar

tek

substantiv hankjønn

Opphav

kortform av teknikk

Tyding og bruk

(oppøvd) evne til å gjere noko;
Døme
  • mekanikk har dei alltid hatt teken på;
  • han har god tek på dansinga;
  • eg har mista heilt teken

clairobscur

substantiv inkjekjønn

Uttale

kleråpskyˊr

Opphav

frå fransk , av clair ‘lys’ og obscur ‘mørk’

Tyding og bruk

i målarkunst og grafikk: teknikk med sterk kontrast mellom lys og skugge

tempera

substantiv hankjønn

Opphav

av latin temperare

Tyding og bruk

trykk 3

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å trykkje (1);
    kraft som verkar inn mot ei flate, eit punkt eller liknande;
    Døme
    • trykket mot underlaget;
    • det er dårleg trykk på springvatnet;
    • kjenne eit trykk for brystet
  2. stor interesse;
    pågang
    Døme
    • det er stort trykk på snøggbåtane i turistsesongen;
    • no blir det full trykk på treninga;
    • få meir fart og trykk på arbeidet
  3. Døme
    • gje etter for trykket
  4. framheving av ei staving ved fonetiske middel;
    Døme
    • ordet har trykk på første staving
  5. framheving av eit ord i eit utsagn
    Døme
    • ho legg trykk på ordet «veldig»
  6. teknikk for å trykkje (5) tekst eller bilete
    Døme
    • ulike teknikkar innan trykk og måling
  7. bilete som er trykt
  8. mindre, trykt publikasjon;
    jamfør særtrykk