Nynorskordboka
øving
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei øving | øvinga | øvingar | øvingane |
Tyding og bruk
- einskild handling, prøve, omgang, forsøk (i ei samanhengande rekkje) utført for å oppnå større dugleik
Døme
- øvingar i symjing;
- skriftlege øvingar på skulen;
- kroppsøving;
- songøving
- i idrett: idrettsgrein
Døme
- første øving var 110 m hekk;
- siste øving i tikamp er 1500 m
- i militærstell: forsøk, trening, manøver for å oppnå (større) våpendugleik
Døme
- kalle inn hæren til øvingar;
- repetisjonsøving;
- våpenøving
- det å kunne, meistre eit fag, ein kunst og liknande, det å ha trening;
Døme
- det skulle øving til dette;
- ha øving i noko
- (utføring av) religiøs handling
Døme
- gudlege øvingar;
- botsøving