Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

tæring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av tære

Betydning og bruk

  1. det å bruke opp
    Eksempel
    • tæring på sparepengene
  2. det å etse opp
    Eksempel
    • være utsatt for rust og tæring
  3. eldre betegnelse på tuberkulose

Faste uttrykk

  • sette tæring etter næring
    avpasse forbruket etter økonomisk evne;
    innrette forbruket sitt etter det en tjener

matsekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sekk til å ha mat i

Faste uttrykk

næring

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt næring, trolig etter lavtysk neringe ‘underhold, fortjeneste’; jamfør nære (2

Betydning og bruk

  1. mat, føde;
    næringsstoff
    Eksempel
    • ta næring til seg;
    • det er ingen næring i kaffe
  2. noe som virker fornyende eller forsterkende
    Eksempel
    • gi næring til et rykte;
    • åndelig næring
  3. Eksempel
    • de tjenesteytende næringene

Faste uttrykk

  • gå noen i næringen
    konkurrere med noen
    • vi vil ikke gå andre forhandlere i næringen
  • sette tæring etter næring
    avpasse forbruket etter økonomisk evne;
    innrette forbruket sitt etter det en tjener

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

sette tæring etter næring

Betydning og bruk

avpasse forbruket etter økonomisk evne;
innrette forbruket sitt etter det en tjener;

lage munnen etter matsekken

Betydning og bruk

ikke forbruke mer enn en har råd til;

lungesott

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

eldre betegnelse for sykdom i lungene, ofte brukt om tæring (2

Nynorskordboka 7 oppslagsord

tæring

substantiv hokjønn

Opphav

av tære

Tyding og bruk

  1. det å bruke opp
    Døme
    • tæring på reservelagra
  2. det å etse opp
    Døme
    • tæring og rust på leidningsnettet
  3. eldre nemning på tuberkulose

Faste uttrykk

  • setje tæring etter næring
    avpasse forbruket etter den økonomiske stoda;
    innrette forbruket sitt etter inntekta

næring

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt næring, truleg etter lågtysk neringe ‘underhald, forteneste’; jamfør nære (2

Tyding og bruk

  1. mat, føde;
    næringsstoff
    Døme
    • ta til seg næring;
    • det er ikkje noka næring i kaffi
  2. noko som verkar fornyande eller forsterkande
    Døme
    • gje næring til eit rykte;
    • åndeleg næring
  3. Døme
    • dei tenesteytande næringane

Faste uttrykk

  • gå nokon i næringa
    konkurrere med nokon
    • ho ønskjer ikkje å gå dei andre forretningane i næringa
  • setje tæring etter næring
    avpasse forbruket etter den økonomiske stoda;
    innrette forbruket sitt etter inntekta

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko

matsekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sekk til å ha mat i

Faste uttrykk

setje tæring etter næring

Tyding og bruk

avpasse forbruket etter den økonomiske stoda;
innrette forbruket sitt etter inntekta;

lage munnen etter matsekken

Tyding og bruk

ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
Sjå: matsekk, munn

lungesott

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eldre nemning for sjukdom i lungene, ofte brukt om tæring (3)