Nynorskordboka
nære 2
næra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å næraå nære | nærer | nærte | har nært | nær! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| nært + substantiv | nært + substantiv | den/det nærte + substantiv | nærte + substantiv | nærande |
Opphav
truleg frå lågtysk neren ‘underhalde’, jamfør norrønt næra; samanheng med nøre (2Tyding og bruk
- gje næring til;fø (1), halde opp
Døme
- nære plantene;
- landet kan knapt nære folket sitt
- halde i gang eller ved like;
Døme
- dagdrøyming nærer fantasien;
- eg vil ikkje nære sladderen
- ha i hugen, kjenne på;
Døme
- nære interesse for noko;
- dei nærer stor kjærleik til musikken;
- han nærer inga frykt for det ukjende
Faste uttrykk
- nære ein slange ved sitt brysthjelpe ein som seinare blir ein trugsel eller som kan skade ein
- nære seg