Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
510 treff

Bokmålsordboka 240 oppslagsord

svensk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av svensk (2

Betydning og bruk

språk i den østnordiske språkgruppa hovedsakelig brukt i Sverige og Finland
Eksempel
  • svensken hans er perfekt
  • brukt i nøytrum:
    • snakke et godt svensk
Artikkelside

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr

Betydning og bruk

som gjelder Sverige og svensker
Eksempel
  • særlig unge mennesker liker svensk snus
Artikkelside

giv

substantiv hankjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

utdeling av kort i kortspill
Eksempel
  • spillerne skal ha fem kort i første giv

Faste uttrykk

  • ny giv
    ny økt innsats, nytt program
    • politikken trenger en ny giv;
    • hun skapte ny giv på laget
Artikkelside

fint som snus

Betydning og bruk

(fra svensk) helt fint, storartet;
Sjå: snus
Artikkelside

ta igjen på gyngene det en taper på karusellen

Betydning og bruk

(fra svensk) ta igjen fortjenesten på én virksomhet det en taper på en annen;
Sjå: karusell, tape
Artikkelside

ikke det/et dugg

Betydning og bruk

(etter svensk) ikke det minste;
Se: dugg, dugg
Eksempel
  • hun er ikke det dugg overrasket;
  • jeg husket ikke et dugg av pensum
Artikkelside

krypinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

lite, trangt rom;
liten hybel
Eksempel
  • få seg et lite krypinn
Artikkelside

tunge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tunga femininum, beslektet med latin lingva ‘tunge, språk’; jamfør lingvistikk i betydning 4 også forklart som norrønt þunga ‘tyngde, det som er tungt’

Betydning og bruk

  1. beinløst, muskuløst organ i munnhulen hos mennesker og dyr
    Eksempel
    • rekke tunge til en;
    • smørbrød med tunge – for eksempel av storfe;
    • bite seg i tunga – uttrykk for at en har sagt noe en angrer;
    • som å stikke tunga ut av vinduet – lite givende, uinteressant;
    • ha en skarp, giftig tunge – sterkt ironiserende eller spydig måte å si noe på
    • arkaiserende:
      • dansk tunge – (norr dǫnsk tunga) fellesbetegnelse på dansk, islandsk, norsk og svensk i middelalderen
  3. noe som har form som en tunge (1, 1)
    Eksempel
    • kjolen var utstyrt med tunger i halslinningen;
    • tunge i en pens – bevegelig skinnedel i sporveksler;
    • landtunge, bretunge, ildtunge, tiriltunge

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    nesten huske, være nær ved å si (noe)
  • holde tann for tunge
    tie
    • lære seg å holde tann for tunge
  • holde tunga rett i munnen
    konsentrere seg (for å beholde likevekten), passe på at alt blir riktig
  • onde tunger
    folk som kommer med fiendtlige eller skadelige uttalelser om noen
  • tale i tunger
    under ekstase tale lyder eller et fremmed språk som må tolkes for tilhørerne
  • tungen på vektskålen
    det som gjør utslaget; det som avgjør en sak
Artikkelside

knuffe

verb

Opphav

svensk; lavtysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • han knuffet til enkelte av motspillerne
Artikkelside

klokke 2

verb

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

i idrett: ta tiden
Eksempel
  • løperen ble klokket inn på 2.01,3
Artikkelside

Nynorskordboka 270 oppslagsord

svensk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av svensk (2

Tyding og bruk

språk i den austnordiske språkgruppa hovudsakleg brukt i Sverige og Finland
Døme
  • svensken hans er lytelaus
  • brukt i nøytum:
    • snakke eit godt svensk
Artikkelside

svensk 2

adjektiv

Opphav

norrønt svenskr; av svear

Tyding og bruk

som gjeld Sverige og svenskar
Døme
  • ein svensk kollega
Artikkelside

svenske 2

svenska

verb

Tyding og bruk

prøve å snakke svensk;
bruke svenske ord og vendingar
Artikkelside

lyre 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom svensk lyra; frå lågtysk liren ‘vri, veive’

Tyding og bruk

  1. ball eller liknande som blir send i ei bogeforma bane gjennom lufta
    Døme
    • slå lyre

Faste uttrykk

  • gje lyre
    kaste ein ball til vêrs til ein medspelar (som slår han med eit balltre)
  • ta lyre
    ta ein ball eller liknande frå lufta med hendene
Artikkelside

påleggskalv

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk påläggskalv

Tyding og bruk

  1. kalv som skal alast opp
  2. brukt skjemtande om person som ein satsar på i idrett, yrke eller liknande
Artikkelside

luns

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør svensk luns ‘tjukk eller klumpete kar, klump’; truleg innverknad frå engelsk allowance ‘rasjon’ i sjømannsspråk

Tyding og bruk

større (kjøt)stykke;
Artikkelside

kul 2

adjektiv

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

morosam, grei eller interessant
Døme
  • ein kul film;
  • ha det kult;
  • den kulaste læraren på skulen
Artikkelside

kjendis

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk

Tyding og bruk

kjend person (som er gjord kjend av massemedia)
Døme
  • ein internasjonal kjendis
Artikkelside

pendlar

substantiv hankjønn

Opphav

truleg gjennom svensk; frå tysk

Tyding og bruk

person som må pendle (2)
Døme
  • reiseutgifter for pendlarar
Artikkelside

ralle 3

ralla

verb

Opphav

jamfør svensk dialekt ralla ‘springe omkring, drive dank’; jamfør rallar

Tyding og bruk

fare ikring;
Døme
  • dei ralla rundt i gatene
Artikkelside
Side 1 av 27