Bokmålsordboka
fermentere
дієслово
інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
---|---|---|---|---|
å fermentere | fermenterer | fermenterte | har fermentert | fermenter! |
дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
---|---|---|---|---|
чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
fermentert + іменник | fermentert + іменник | den/det fermenterte + іменник | fermenterte + іменник | fermenterende |
Походження
fra latinЗначення та вживання
gjære (2, 1) eller få til å gjære
Приклад
- fermentere fisk;
- når melk fermenteres, oppstår det en bakteriekultur som er gunstig for mennesker
- brukt som adjektiv
- fermentert kål;
- en fermentert drikk