Bokmålsordboka
spenstig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| spenstig | spenstig | spenstige | spenstige |
Opphav
svenskBetydning og bruk
- i overført betydning: frisk (2, 4), vital
Eksempel
- åndelig er han like spenstig
- god, frisk og underholdende
Eksempel
- spenstig fortellerkunst;
- debatten ble etter hvert ganske spenstig